Virikdammen finner vi vest for og inntil kolonihagen i Bugården, 50 meter nord for jernbanelinja.
Områdene rundt dammen viser spor etter mennesker langt tilbake i tid. Funn av stein- og flintredskaper, gravrøyser og helleristninger forteller om gammel bosetting.
At enkelte gravrøyser ble ødelagt og erstattet av bunkere under 2. verdenskrig, viser at ikke alle har like stor respekt for våre fornminner.
Tidspunktet for den første oppdemmingen av Virikbekken vet vi ikke i dag, men arbeidet er nok utført i flere etapper slik at størrelsen av Vikrikdammen gradvis har økt. Den siste demningen lå bare 10 — 15 meter nord for jernbanelinja og var av vesentlig omfang, ca. 3 — 4 meter høy. Vi ser fremdeles rester etter den, men de deler av demningen som lå på vestsiden av bekken ble fjernet da Thore Virik ryddet området for noen år siden og la ca. 4 mål ny jord til gården.
Oppdemningen førte til at det i en viss periode dannet seg to dammer, den egentlige Virikdammen der hvor dagens vannspeil ligger, og en litt mindre som lå litt lenger mot syd, som i dag er borte.
Da sag- og kverndriften opphørte i begynnelsen av 1890-årene, førte dette til store forandringer. En rekke nye og vidt forskjellige aktiviteter skulle bli knyttet til dammen på 1900-tallet. Dette gjaldt så vel næringsvirksomhet som rekreasjon.
Noen få år etter krigen var Virikdammen åsted for oppdrett av ørretyngel, den var såkalt settefiskdam. Sandefjord Jeger og Fisk sto bak denne virksomheten. Det ble bygd spesiell demning med nedtrappingssystem og oppsamlingskasser for fisken. Yngel på lillefingerstørrelse blei satt ut i kasser innenfor demningen om våren. Om sommeren ble fisken foret til den var utsettingsklar andre steder når den ut på høsten ble "tappet" ut og samlet i kassene nedenfor demningen. Denne virksomheten fikk imidlertid nokså kort varighet, bare 3 — 4 år.
Da kommunen i 1971 eksproprierte ca. 30 dekar for å sikre dammens videre eksistens, lå den imidlertid nokså bortgjemt, gjengrodd og utilgjengelig, og var nærmest sumpområde.
I over 25 år ble dammen liggende og gro igjen, og i 1992 ble den grøftet p.g.a. forsumpning av vestre del av kolonihagen.
Dammen tørket ytterligere ut, men så på midten av 90-tallet begynte det å skje ting som skulle få avgjørende betydning for dens videre eksistens. Kommunen ville sanere avløpssystemet i Bugårdsområdet for å stoppe kloakken fra å renne urenset ut i Virikbekken.
Virikbekken var på dette tidspunkt den mest truede gytebekk for sjøørret i Vestfold. Virikdammen skulle nå fungere som renseanlegg og fordrøyningsbasseng.
Dette skulle igjen få Virikbekken tilbake til et liv som sjøørretbekk og dessuten forebygge de hyppige oversvømmelsene av dyrka mark når flomvannet "ubremset" fosset nedover mot Hemskilen.
Bekken fra Bugårdsdammen, som i mange år var blitt ledet utenom Virikdammen, blei igjen ført som ny "livpulsåre" innom denne. En del av dammen blei gjort vesentlig dypere for å skape en sedimenteringskum som renset vannet før det slapp ut i Virikbekken. Dette arbeidet blei utført i 1997-98, og nå ligger dammen atter som en attraktiv våtmarksbiotop for flora og fauna. Opparbeidede stier og klopper har igjen gjort dammen tilgjengelig både fra Skiringssalsveien og fra Krokemoveien for turgåere som ønsker en fredelig vandring i dette historiske "reservatet".
FLORA/FAUNA I en semesteroppgave ved Norges Landbrukshøyskole skriver Leiv Simonsen i 1995 at Virikdam-området har et stort potensiale for biologisk mangfold fordi det inneholder flere forskjellige livsmiljøer: Vann, våtmark, løvskog (bl. a. gamle eiker). Det kan karakteriseres som kommunal nøkkelbiotop fordi det lokalt er en sjelden naturtype. For å opprettholde dette særpreget er det viktig at: - det ikke utvikler seg sti over våtmarka, - bredden av skogsonen rundt dammen beholdes, - det ikke settes ut fisk i dammen, og at: - dammen ikke blir foringsplass for ender og sjøfugl, - dette fører til dårlig vannkvalitet
Nå er det på tros av anbefalinger og formaninger ganske mye Tryte (Abbor) i dammen. Om våren kommer fisken inn på grunt vann for å gyte og inn i bekken som renner inn på vestsiden av dammen. Der kan den sees av de som fortsatt tviler på om det kan være fisk i en så liten dam. Fisken er småfallen og av middels til dårlig kvalitet så spising er ikke å anbefale, også på grunn av usikker vannkvalitet.
Det er ønskelig at Bugårdsdammen og Virikdammen skal utfylle hverandre med hensyn til bruksmåte og funksjon. Rundt Bugårdsdammen mater man ender, fisker og jogger, mens man ved Virikdammen mer i stillhet kan nyte et uforstyrret og naturlig miljø.
Husk å lukke boksen skikkelig uten å få plast mellom pakningen etter logging
Cachen inneholder fra start:
Loggbok
Blyant
FTFC