Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595.
Elva ble også brukt som transportåre i forbindelse med varetransporten til Magasinet ved Kongsberg Sølvverk. Varene ble lastet om til landevei dels ved Langebru, dels ved Støa i Vestfossen, og dels ble de lastet om og ført videre med båt over Fiskumvannet til Rudstøa. Denne transporten langs elvene ble utført av røyerter med robåt.
Fra omkring 1630 ble det også transportert tømmer fra Storhengslet i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av tømmerdragere med hest. På begynnelsen av 1900-tallet ble transporten mekanisert av Vestfos Cellulosefabrik, som fraktet tømmer fra Stenberg hengsle med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».
Også transporten av malm til Eidsfos Jernverk gikk via Vestfosselva, i begynnelsen med jakter som ble rodd eller brukte seil, seinere med dampbåter.
Kilde: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Vestfosselva