​Petter Johnsen Ertzgaard

​​Petter Johnsen Ertzgaard (født 13. august 1784 i Stjørdal, død 7. februar 1848 i Stjørdal) var en norsk gårdbruker, offiser og politiker. Han var eidsvollmann i 1814, valgt til Riksforsamlingen som 2. representant fra Throndhjemske Dragoncorps. Han tilhørte det unionistiske mindretallet, men deltok ikke selv aktivt i debattene. N 63° 

Ertzgaard tjenestegjorde som underoffiser i Det Strindenske Kompani 1807–1817, og deltok som furer under felttoget i Jämtland i 1809. Han hadde grad av kvartermester da han møtte på Eidsvoll i 1814. Fra 1816 var han gårdbruker på Ersgaard, et underbruk av Værnes hovedgård, og virket også som godsbestyrer. Han var gift og hadde flere barn, deriblant sønnen Johan Ertzgaard, som var to ganger ordfører i Nedre Stjørdal. 22.267 

Ertzgaard var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt i 1830–1835, i 1830 etter et valg som ble karakterisert som en «bondeseier». Statsborgeren skrev om Ertzgaard og hans likesinnede at «deres Stemmegivning røbede, at de var velsindede og at Grundsætninger vare liberale.» Som stortingsmann stemte Ertzgaard blant annet, som en av få bønder, imot byfogd Halvor Christensens forslag om fast avisporto. Ertzgaard var medlem av Stortingets militærkomité i begge sine perioder på Stortinget. I 1833 skrev Statsborgeren at Ertzgaard hadde blitt «en gammel sløv Mand.» I Stjørdal ser man ut til å ha hatt en annen oppfatning, og Ertzgaard ble valgt til medlem av herredsstyret i Stjørdal fra 1837. Han var lenge også hjelper i Værnes kirke, medlem av bygdekommisjonen, valgmann 1814–1845, forlikskommisær fra 1830 og varaordfører 1838–1839. E 010° 

Han var venn av John Neergaard, og bidro med det som var skrevet på selbudialekt i hans bok En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning («Olaboka»). 20.678

Det er reist en bauta over Ertzgaard på Værnes kirkegård.