Skip to content

Rolvsøy Kirke Traditional Cache

This cache has been archived.

Team Vesla: Boksen har blitt borte igjen.
Denne går nå over i historien.
Takk for alle besøk.

More
Hidden : 3/11/2014
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size:   micro (micro)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


ROLVSØY KIRKE


                                                                                                                          



Den norske kirkehistorie skriver seg helt tilbake til  Olav den Hellige. Etter reformasjonen i 1536 ble kirken en viktig del av kongemakten.
I dansketiden hersket det enevelde fra 1660 til 1814.
Det ville si at at all lovgivende, utøvende og dømmende makt var samlet hos en arvelig kongemakt. Kongen styrte ved hjelp av et embetsverk.
I norge var prestene ofte av dansk herkomst og ble utnevnt av kongen. Gjennom kirkelige lover fikk kongen makt over folket.
Å stille spørsmål  om kirkens regler og dens praksis ble derfor et angrep på kongemakten.
Rolvsøy bygdebok forteller at det allerede i 1629 ble utstedt en botsforordning om plikt til å gå til alters, og biskopen i Akershus bestemte i 1733 at ingen fikk gifte seg før de var eksaminert i kristendom.
I 1736 ble det innført tvungen konfirmasjon i Danmark- Norge. De som ikke bestod høringen ble ikke konfirmert og fikk ikke gå til nattverd.
Enda værre var det at de ikke fikk gifte seg i kirken.
Kirkelige vielser var allerede i katolsk tid vanlig i Norge, men først ved Christian Vs lov ble den en rettslig betingelse for gyldig ekteskap.
Overhøring i menighetens påhør var vanlig og i eldre tider var det de flinkeste barna som stod øverst på kirkegulvet. Dette var en ære.
Noen kilder forteller at de gikk an å "å kjøpe seg" en plass øverst på kirkegolvet.
Om kravene til konfirmasjon som grunnlag for ekteskap ble opphevet eller hvor strengt de ble etterlevd, er ikke dokumentert. men å ikke stå til konfirmasjon var uhørt langt opp i vår tid.
Tvungen konfirmasjon  hadde den  gode virkning at folket lærte seg å lese. Folkeskoleloven ble vedtatt i 1739.
 Lesing og kristendom var obligatoriske fag. Mens regning og skriving var valgfag.
Lenge var konfirmasjonen ensbetydende med overgangen til voksenstatus og inngangsbilletten til arbeidslivet.

Frem til 1686 kunne Rolvsingene gå til  gamle Glemmen kirke som var annekskirke under Tune. Etter det måtte Rolvsingen ta seg til Tune kirke og for mange var dette en veldig lang og kronglete reise.
Det var å ta seg til kirken enten til fots eller med hest. De måtte også krysse Visterflo. Det var fergesteder ved Seipesundet og ved Rolsvøysund.
Broen ved Sanne var ferdig i 1844 og ved Rolvsøysund i først i 1869.
Folketellingen fra 1801 viser at det bodde 560 mennesker på Rolvsøy. Da industrien inntok Rolvsøy vokste folketallet og mange av innflytterene hadde ikke hest.
Fra Rolvsøysund til Tune kirke var det en times gange.
I tillegg til at det var langt å gå for mange var det også ulvefare. Rovdyrene var en stor plage for bøndene. Fra midten av 1800 tallet forsvant ulven mer og mer..
Fra 1859 trafikkerte "Trippen" Glomma og kirkegjengrene kunne ta båten fra Evje og Hauge til Sannesund og gå derfra til Tune kirke.

Frem til midten av 1800 tallet var Rolvsøy et jordbrukdistrikt, men mot slutten av århundret, særlig etter 1880, fikk trelasthandelen og den industrelle virksomhet større betydning.
 Folkemengden økte og i 1891 bodde det 1600 mennesker på Rolvsøy. Folketellingen fra 1900 viser at det nå bodde 2386 personer på Rolvsøy.
 Folketallet hadde firedoblet seg og en tilsvarende økning skjedde i Tune.
Med raskt økende folkemengde vokste behovet for et nærmere gudshus.
Etter en rekke møter i Tune herredstyre ble det søkt  og opprettet ved kongelig resolusjon 29.september 1900 et residerende kapellani der kapellanen forpliktet seg til å bo et sted på Rolvsøy
etter biskopen i Kristianias godkjennelse.
14 . november 1900 møttes bestyrelsen ved Bedehuset Elim, som lå på Nes for å behandle en søknad fra biskopen om å få benyttet bedehuset til høymessegudstjeneste med de dertil hørende kirkelige handlinger.
 Biskopens ønske ble imøtekommet mot en årlig avgift på 250 kroner. Bedehuset Elim var innviet i 1899 for å betjene befolkningen på Rolvsøy, Greåker og Opstad.
11. juni 1901 ble det ved resoluasjon tillatt at bedehuset Elim inntil videre kunne benyttes som geistlig lokale med sakramentsforvalting.
Sogneprest Ole Ulstein innviet huset til dette 9. søndagen etter trefoldighet, 4 august 1901.

På Rolvsøy ble det nå arbeidet med å gjøre Rolvsøy om til eget kirkesogn. Dette var et ønske som ble sterkere og sterkere blant Rolvsøybeboerene.
Ved kongelig resolusjon 12. desember 1903 ble det vedtatt at den delen av Tune prestegjeld som lå på Rolvsøy, gårdsnummer 87 - 138 skulle gå over til eget sogn fra 1. januar 1904.
 Det nye sognet fikk navnet Rolvsøy annekssogn.
(Ved kongelig resolusjon ble det vedtatt den 9. september 1910 at Rolvsøy annekssogn fraskilles Tune prestegjeld og overgå til eget sogn: Rolvsøy prestegjeld.
Videre ble det ved kongelig resolusjon av 29. desember 1910 at Tune herred deles i to herreder: Tune herred omfattende Tune prestegjeld og Rolvsøy herred, omfattende Rolvsøy prestegjeld.)

Mot århundreskifte var aktiviteten  på Rolvsøy stor. Handelen gikk livlig i alle nærbutikkene og det hersket optimisme. Året 1905 og oppløsningen av unionen med Sverige nærmet seg.
I hele landet vokste nasjonalismen.
På Rolvsøy bygget utviklingen opp om en Rolvsøyidentitet. Tiden var inne for Rolvsøy å frigjøre seg fra Tune. Først på programmet stod egen kirke.
Det oppstod uenighet om hvor den nye kirken skulle ligge . De fleste ønsket å bygge kirken på en tomt på gården Nes, mens andre ønsket å reise en kirke  på en tomt tilhørende Rekustad gård.
Da man ikke kom frem til lokal enighet ble saken lagt frem for kirkedepartementet som avgjorde striden. Den 4. juli 1906 ble det bestemt å bygge kirke på  en tomt tilhørende Nes gård.
Samme høst påtok byggmester Bronn fra Fredrikstad seg oppgaven med å bygge den nye kirken etter tegninger av arkitekt Gulbrandsen fra Kristiania.
Kirkedepartementet godkjente tegningen 19. november 1906. Det ble også bestemt at amtsgartner Oscar Schie skulle utarbeide en plan for kirkegården.

Rolvsøy kirke stod ferdig i 1908 og ble innviet 2. oktober av biskop Anton Christian Bang.

Nå hadde endelig Rolvsøy-folket fått sin egen kirke.


(Kilde: Rolvsøy kirke 100 år. Skrevet av Birgit Kristine Holmen og Sten Walther Karlsen)






Additional Hints (Decrypt)

Uratre

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)