På begynnelsen av 1800-tallet var Lars Thoresen husmann her. Lars døde i 1826, 48 år gml.: "Han faldt i vandet og drugnet idet han ved Ise Møller bar en sæk fra Møllehuset."
Sønnen Ole overtok Galteryggen etter sin far. Han giftet seg samme året med Inger Hansdatter, og etterhvert fikk de barna Lars og Helene.
Den 5. okt. 1830 skjedde det en tragisk ulykke. Det oppsto brann i huset mens de to små var alene inne. - Moren var som snarest i fjøset, bestemoren holdt på å jage dyra på beite og faren var ved kvernen. Moren styrtet inn, men kunne ikke redde barna fra flammehavet. Hun holdt selv på å sette livet til i sitt forsøk på å redde dem. "De fattige husmannsfolk mistet derved ikke bare sitt tarvelige hus, men også sine eneste barn." - Denne hendelsen står beskrevet bl.a. i Tune kirkebok: Lars 4 år 3mnd. og Helene 1 2/3 år ble begravet 17. okt. 1830.
Arve Brusvolddalen har fortalt om brannen på Galteryggen: - "Min oldemor, Inger Skaen fra Kongsrud, og bestefar - som den gangen var 8 år - kom forbi Galteryggen, ridende på vei til Kongsrud. Da hadde stua just brent ned. Mora satt og gråt. Hun hadde hvelvet en avskjæring over de to døde barna. - Ulykken skjedde da barna, som var alene inne, hadde dradd sengehalmen utover golvet i stua - bort til grua, - som så var blitt antent av gnister fra denne."
Ole døde tidlig. Hans bror, Peder, tok over Galteryggen 22 år gml. - og var gårdbruker der så lenge han levde. - Peder var dessuten en flink skredder. Han sydde brudgomsdresser til mange, men hadde ingen opplæring i å sy. Skredderne på den tiden var "mobile". De gikk fra gård til gård, og satt da og sydde opp det som trengtes til hele familien, - også de som hørte gården til, tjenestefolk husmenn o.l. Det ble sydd for hånd. Tøyene som ble brukt var som regel hjemmevevd. Skredderen hadde selv med seg persejern og krok, skjærer, sakser og målebånd. Kost og losji hadde han på gården.
Peder Larsen Galteryggen var glad i musikk og spilte selv flere instrumenter. Han var ofte kjøgemester når det var bryllup - og spilte til dans på låven om kveldene. Så var det i et bryllup til læreren nede på Gapestad. Der spilte han til dans. - Da han kom hjem og fikk sovet av seg rusen, kom han ut i kjøkkenet med fela under armen, - og så sa han til kona si: "Nå slår jeg ho i støkker!" "Det bør du vel ikke gjøre", sa ho. "Du kan jo selle ho og få noen skillinger." "Nei, nå har jeg tjent Satan nok med ho", sa han, og så slo han fela i stykker mot hjørnet på skorsteinsmuren. Peder spilte også klarinett. Han satt på åsen v/ Galteryggen og spilte så han kunne høres vidt omkring. -
Marie var slem mot Peder den første tiden han var kristen, - likeledes sønnene. Det var få kristne i bygda, og ingen i den nære familie. Sønnene spilte trekkspill så snart de trodde de kunne plage ham ved det. Marie slo vann i støvlene hans når han skulle i kirken eller på møte. Som kristen ble han en ivrig predikant. Han sang, spilte og holdt møter - og utfoldet en vekkende religiøs virksomhet i Varteig.
Nåværende bygninger på gården ligger ikke helt på samme sted som den gamle stua. Cachen ligger på motsatt side av hovedveien, litt opp i åsen.
Det finnes muligheter for parkering langs veien. Den nærmeste, i forhold til "lovlighet", er den vesle plassen ved Klemsdal-støtta (se veipunkter nedenfor).
NB! - Pass på å legge mosen på plass, - ev. fornye den. - Det er nok å ta av i området!