Ved start er det en infotavle. Her finner du bl.a. teksten "(ca. år XYY - ZYY e.Kr.)".
V=Z+3
W=X+1
Boksen ligger på koordinatene N59 49.WX1 E10 47.ZVY.
Bygdeborger var små festningsanlegg som ble brukt i jernalderen (500 f.kr til 500 e.kr). Borgene var lagt på steder med bratt terreng eller stup på flere sider. Der det var mulig å komme opp ble det bygget tørrmurer. Borgene fungerte som tilfluktssted og forsvarsanlegg for befolkningen i området i ufredstider. De kan også ha blitt brukt som vardesteder. Størrelsen på borgene varierer stort og det er vel terrenget som har vært den mest avgjørende faktoren for hvor stor de ble. En viktig faktor er også at de ikke kan være større enn de kan mobilisere folk til å forsvare hele borgen.
Vann var viktig for å kunne holde ut en beleiring og dette behovet ble som regel dekket gjennom naturlige kilder eller en brønn. Her på Rosenholm ser det ut til at man kun har funnet et vannhull for å lagre regnvann.
Her på Rosenholm hadde de et veldig godt utgangspunkt for en borg fra naturens side. Kollens østre side er kanskje sprengt ut i forbindelse med veibygging, men andre sider består også av stup og meget bratt terreng.
Murene i en bygdeborg er som regel i dårlig forfatning i dag både på grunn av at de er rast og fordi stenene har blitt samlet og brukt til andre formål. Her på Rosenholm ser en spor etter murverk på strategisk viktige steder om en ser etter det, ellers kan en bare se på dem som løse stener fra naturens side.
Riksantikvaren driver karttjenesten http://www.kulturminnesok.no, og der er denne borgen fyldig beskrevet, men det kan være vanskelig å se for seg hvordan den har sett ut:
Ryggen hever seg 20m over det omkringliggende flate terrenget. Den er småknauset, men den høyeste delen, i N, er et jevnt platå. Oppgangen har vært fra N. 12m NØ for et fastmerke - trolig grensemarkering mellom Akershus og Oslo finnes: et vannhull med mål 3x2x1m. Fremstillingen i det følgende bygger i alt vesentlig på en kartskisse, utarbeidet av K. Frøyset i 1962. Mur A. Lengst N, V for SV-hjørnet av den daværende stuebygning på Rosenholm rest av mur, retning NØ-SV, l 24m. 6-8m S for mur A: Mur B. Kanskje rest av en indre mur, går tvers over oppgangen. Mur C, 25m S for A er det slakt parti på åsens S-side. Tvers over denne mulig sperring, jord- og steinblandet, av form nærmest som en voll. L N-S 3m. Mur D - parallell med mur E, usikker, nok for det meste utrast ur. Mur E, nedenfor mur A's SV-ende et 3-4m br platå som stiger S-over til ryggens V-vegg. Herfra er det nokså lett å ta seg opp til toppen. Tvers over dette platået ser det ut til å ha vært en ganske kraftig mur, temmelig nedrast. Mur F, også i oppgangen, av samme type som mur D. Mur G, 5-6m S for oppgangen over et nokså slakt parti mot V. L NNØ-SSV 12m. Mur H, 7-8m innenfor mur G og 3-4m høyere, utrast. L NNØ-SSV 8m. Mur I, 15m innenfor mur H og 4-5m høyere, noe tvilsom. L N-S anslagsvis 22m. Hvis denne har vært en mur, må det som avslutning i S ha fortsatt nedenfor en bratt skråning mot SV og videre 8-9m til V-stupet. Det ligger der nokså mye stein, som kan være nedrast mur. 40m S for vannhullet et 2-2,5m br belte med stein - trolig jordfaste - som finnes fra Ø-stupet, går i en bue V-over og tvers over åsryggen i en l av 24m til en 1m h fjellkant. Denne kanten har en utstrekning NV-over på 12-13m og ender i V-stupet. Nedenfor ligger ganske mye stein som kan være nedrast mur. Mur K som fortsetter fra fjellkanten i V til Ø-stupet, ser ut som bunnlaget av en bred mur. Den går 14m Ø-over, driver så mot SØ i 10m's l. Mur L 9m S for Ø-enden av mur K er det en kløft i den ellers loddrette Ø-veggen. Her ligger mye utrast stein, iblandet jord. Det er lett å komme opp på ryggen her; stedet ser ut til å ha vært sperret med en mur eller voll. 40m S for mur K: Mur M, belte med stein - trolig jordfaste - tvers over ryggen. Kan være bunnlaget av en mur som har avsluttet borgen mot S. L Ø-V 20m, br 2-2,5m. At det er så lite igjen av murene K og M, kan skyldes at det har vært lett å komme til dem for å hente stein. I åsens Ø-fot finnes en heller og en hule. Da biskop Jens Nilssøn var på en av sine visitasreiser i mars 1594 må han ha passert umiddelbart V for borgen. Jfr: Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597 (Kra. 1885. Faksimiltryck 1881) s 103.
Som takk for at du har lest helt hit, kan jeg fortelle at den aller enkleste adkomsten til startkoordinatene er fra nord.