Storfe
Storfe (Bos taurus) kalles også kveg, tamfe, kyr, naut og fe med mer. Det er en underart som har utviklet seg fra uroksen (Bos primigenius).
Hannen kalles okse. Andre navn er kvegokse, tyr og stut. En kastrert okse kalles kastrat. Hunnen kalles kvige til første kalving, og ku når dyret har kalvet. En kolle er en ku som mangler horn (er kollet), Avkommet kalles kalv til de er omkring ett år gamle.
Bakgrunn og klassifisering
Storfeet kan neppe kalles en egen art. Det nedstammer fra den nominative underarten av uroksen (B. primigenius). Uroksen oppsto trolig i India for omkring 2 millioner år siden og utvandret via Midtøsten til Europa, der den dukket opp for omkring 250 000 år siden. Den siste uroksen døde ut, etter å ha blitt skutt i Jaktorowskaskogen i Polen i 1627. De domestiserte etterkommerne av den nominative underarten (B. p. primigenius) kalles storfe og beskrives internasjonalt som Bos taurus.
En distinkt gruppe av kvegraser er sebukveg som er vanlige i Asia og Afrika. Disse har en fettpukkel over skuldrene og svært velutviklet hudlapp under halsen. Mange raser har også svært store horn. Det har blitt hevdet at sebukveg er en egen art (Bos indicus) som har oppstått i India med utgangspunkt i lokale arter som gaur. Andre forklaringer på sebukvegenes avvik fra europeiske raser er at de er nærmere beslektet med uroksen enn storfe. Moderne forskning har imidlertid slått fast at sebu er en underart av vanlig kveg. Mer en 30 seburaser er beskrevet. Sebukveg er i dag eksportert til hele verden. En av de største populasjonen av tamsebu befinner seg i Brasil.
IUCN hevder at alt storfe skal klassifiseres under B. taurus, mens vilt kveg skal klassifiseres under B. primigenius.
Beskrivelse
Storfe er store pattedyr som er drøvtyggende planteetere. Vekten kan variere fra 147 til over 1 350 kg. Hannene er betydelig større enn hunnene. Kroppen er dekket av et kort hårlag, som i temperert klima vil vokse seg tettere og lengre om vinteren. Fargen kan variere fra sort til hvit, via nyanser i rødt og brunt. Ulike mønstre og fargekombinasjoner er også vanlig. Kveg kan nå en alder på mer enn 20 år, men driftsdyr når sjeldent opp i slike aldre.
Storfe har delte hover som kalles klover og består av to klover og to biklover på hver fot. Storfe mangler fortenner i overkjeven og har en mage med fire rom. De fire magedelene kalles vom, nettmage, bladmage og løypemage. Foret svelges fortløpende etter første tygging. Det havner først i vomma og går deretter ned i nettmagen. Herfra gulpes maten opp igjen og tygges en gang til. Tyggingen skjer sidelengs slik at maten males. Etter andre gangs tygging, går maten til bladmagen. Deretter havner den i løypemagen, som er den eneste magen som tilfører fordøyelsesvæsker. Drektighetstiden er normalt 266-300 døgn.
Kveg holdes først og fremst på grunn av kjøtt, skinn og melk. De har tradisjonelt vært brukt som trekkdyr, særlig i områder der hest ikke har vært vanlig. Store okser har vært vanlig å bruke til ekstra tunge lass. Trekkokser brukes fortsatt flere steder i verden. Dette har vært vanlig i vestre deler av Asia gjennom mer enn 6 000 år. Tamkveg har gitt mennesker mat og klær i uminnelige tider.
Utbredelse og habitat
Storfe var opprinnelig utbredt i Europa, Nord-Afrika og det sørlige Asia, men i dag finnes det over hele verden. Habitatet er variert, men består som regel av utmark med ulike gress-sorter. Det opprinnelige habitatet til urokser har vært åpen skogmark og grassletter.
Bomstasjonen i Kviksdalen
Bomstasjonen i Kviksdalen i Lillesand kommune åpnet den 3. mai 2012. Den samler inn penger til ny E-18 mellom Arendal og Tvedestrand. Takstene er 15 kroner for personbil og 30 kroner for lastebil.
Cachen
Cachen er en regular lock and lock som inneholder logg og blyant. FTFC kan fås i etterkant. Parker på oppgitt parkering ved riksvei 420. Cachen ligger ikke i umiddelbar nærhet av E-18.
Kilder: Bokmålsordboka, Wikipedia, Statens landbruksforvaltning, Grimstad Adressetidende