Mord i G-dur
Onsdag i påskeuka. En god del mennesker er allerede langt avgårde på påskeferie, enten de kalle det ferie, avspasering eller en inneklemt tredagers. De som fortsatt er igjen i byen summer fra butikk til bil og så til butikk igjen, travelt opptatt med å gjøre de siste innkjøpene før det meste av Norges handelsnæring låser dørene for et par dager. Det er en jevn strøm av mennesker og biler i gatene på Grønland i Drammen, og nesten samtlige gleder seg til noen dagers fri fra jobb og hverdagslig stress. Nesten samtlige, altså.
For 4 etasjer over dem, i politihuset, sitter du og er alt annet enn glad for at det er påske igjen. Til å begynne med virket det som tilfeldigheter, men etter tre år på rad med mystiske drapssaker akkurat på denne tiden av året - hvorav samtlige involverte deg - har påsken blitt synonymt med død, kriminalgåter og ikke minst overtid. Og, hvisker en litt mer positiv tanke bak i hodet ditt, også litt geocaching. Det er nemlig også et faktum at samtlige tre drapssaker ble løst med teknikker du ikke lærte på Politihøyskolen, men snarere med en GPS i hånda eller liggende på bordet ved siden av PCen hjemme. I år er du attpåtil på vakt i påsken, selv om ikke engang fridager og fullstendig isolasjon på hytta i tidligere år har hindret drapssakene i å oppsøke deg. Så i år er det vel bare å bite i den sure sitronen og ta det som det kommer.
Telefonen kommer ikke før litt utpå kvelden. Operasjonssentralen melder at de har mottatt en bekymringsmelding om en mann bosatt i Nedre Eiker. Sønnen, som bor i Frankrike, har ikke klart å komme i kontakt med ham siden fredag og begynner nå å lure på om noe er galt. En patrulje hadde blitt sendt hjem til mannen for å sjekke, og allerede da de sto utenfor døren kjente de lukten av at de hadde kommet for sent til å være til noen særlig hjelp. Etter å ha fått hjelp av brannvesenet til å åpne døren, tok det ikke mange sekundene fra den erfarne politimannen satte det første benet innenfor, før de begynte å sperre av det som nå var definert som et åsted, og be om bistand over radio. Du sukker tungt, bekrefter meldingen og tar med åstedskofferten. En forbannelse, det er det det er, tenker du. Skulle bare ønske du visste hvorfor. Greit nok at hele den kristne verden i disse dager feirer at det snart er 2000 år siden en mann ble drept på bestialsk vis nede i Midtøsten, men hvorfor må historien begynne å gjenta seg hvert år nå? Og hvorfor deg? Med hodet fullt av dystre tanker om verdens urettferdighet setter du kursen oppover elva i den sivile tjenestebilen. Vel, tross alt har du det bedre enn en viss mann fra Nedre Eiker, det er da noe.
Ingen påske uten drap, heter det i gangene på politihuset for tiden. Du kan nesten tilføye ingen drap uten Sørensen, for han var med på de tre foregående sakene og svikter tydeligvis ikke i år heller. Du ser bilen hans parkere utenfor åstedet bare 20 sekunder før deg. Han har vel hjemmevakt denne påsken, men skjer det slike ting som dette ringer man jo opp alt som kan krype og gå. Og Sørensen har jo dessverre også fått litt erfaring med dette etterhvert. Etter de vanlige frasene når man møtes på et åsted går dere innenfor sperringene, der dere blir møtt av patruljen som var først på stedet. De tar dere innenfor og viser dere det samme synet som møtte dem da de kom til stedet 35 minutter tidligere. Mannen er død med god margin; etter lukten å dømme har han ligget slik midt på stuegulvet i flere dager allerede. Slikt skjer jo med ensomme, hjemmeboende eldre fra tid til annen, men akkurat denne saken stikker tydeligvis dypere. Ca. 10 centimeter dypere faktisk, som senere skal vise seg å være lengden på bladet på den kniven som akkurat nå sitter godt plantet i hjerteregionen på kroppen på gulvet, og som var utslagsgivende for patruljens beslutning om å løfte dette tilfellet et par hakk oppover i systemet.
Siden dødsårsak og mordvåpen kunne vært fastslått med rimelig god sikkerhet av en hvilken som helst guttunge, konsentrerer du deg heller om de hittil ubesvarte spørsmålene: Gjerningsperson og motiv. "Sørensen", sier du, "stikk ut og ta en prat med naboene. Finn ut hvem han var, og om det var noen som pleide å henge her." Sørensen forsvinner ut og overlater rommet til deg. Du benytter anledningen til å se etter ledetråder så lenge. Dem er det ganske mange av, for rommet er et eneste stort katastrofeområde. Mannen var tydeligvis interessert i musikk, tenker du, for rommet domineres nemlig av et digert flygel. Rundt det ligger et titalls forskjellige musikkinstrumenter strødd, noen av dem virker skadd. Du gjenkjenner en banjo, flere forskjellige gitarer, et lite trekkspill og noe som trolig er det greske strengeinstrumentet som du aldri husker navnet på, men som du stadig blander sammen med spriten de serverer der nede. Skuffer og skap har blitt åpnet og tømt utover, og enkelte gjenstander har blitt knust i prosessen. Du ser imidlertid at det ligger mange verdifulle gjenstander rundt omkring, så vanlig vinningstyveri later ikke til å være motivet her. Men noen har tydeligvis lett etter noe. Har de funnet det? Eller ligger det her fortsatt?
Sørensen kommer inn igjen etter en prat med naboene. "Vi har ihvertfall fått en positiv identifikasjon på offeret", begynner han. "Jeg viste naboene et bilde jeg tok og de bekrefter at det er huseieren, 59 år gamle Jean-Claude Le Mort, som ligger her. Opprinnelig fra Marseille i Frankrike, kom til Norge for rundt 10 år siden, lidenskapelig musikkelsker og hobbykomponist. Jobbet visstnok som revisor med hjemmekontor, vi holder på å sjekke det der nå. Holdt seg stort sett for seg selv, men gikk en del turer i skog og mark." Du nikker og kikker bort på kjøkkenbordet, der det ligger en GPS-mottaker av forholdsvis ny modell. Nyere enn min til og med, tenker du, og lurer på om fyren drev med geocaching. Forskriftsmessig ikledd hvite hansker slår du den på, men den ser ut til å være enten ny eller nylig resatt til fabrikkinnstillinger. Jaja, kanskje folkene på teknisk kan få noe ut av den. "Noen som husker noen spesielle besøk den siste uken?" spør du Sørensen. "Ja, faktisk" svarte Sørensen. "En som var her på fredag ettermiddag kranglet høylytt med vår venn i døråpningen, og de skiltes tydeligvis ikke som venner. En av naboene sa at det virket som at mannen på døra ville kjøpe noe, men de hadde snakket engelsk seg imellom så han hadde ikke fått med seg detaljene i det de kranglet om. Han fikk ihvertfall ikke med seg noe da han dro." Så det som trolig var morderen var altså ute etter noe offeret hadde, og da han ikke fikk kjøpt det kom han tilbake senere og drepte eieren istedet. Men hva kunne han ha vært ute etter, og hadde han funnet det i huset?
Du rusler en ny runde i stuen og legger merke til en haug noteark som ser ut til å ha falt ned fra pianoet. Ingenting unormalt med det, men det er én ting som skiller seg ut i haugen. Alle notene er trykte bortsett fra ett ark der notene er håndskrevet. Du plukker det opp og kikker på det.
Det ser ut som skrivingen kan ha blitt avbrutt underveis, for det er mange tomme linjer under notene. Kan offeret ha skrevet dette da han ble drept? Minnene fra notekurset i skolekorpset trenger seg på idet du leser nedover notearket. Men - det var da pussig...der også... og der... kan dette være en tilfeldighet? Nei, det er umulig. Du finner frem blokk og papir og begynner igjen, og etter 5 minutter kikker du ned på blokken og gliser. Joda, dette er helt klart en forbannelse, så mange tilfeldigheter på en gang er ikke mulig. Du snur deg mot Sørensen, som har tatt bilder av åstedet imens. "Hei!", sier du, "har du lyst på en kjøretur? Jeg har en posisjon her som kanskje vil hjelpe oss med å oppklare saken, og du har jo blitt dreven med GPSen i det siste, ikke sant?" Sørensen bare ser på deg, rister stille på hodet og mumler noe om en forbannelse idet han tar lappen og går til bilen.
Dagen etter sitter du og skriver rapporten. Nok et påskedrap oppklart på rekordtid. På posisjonen du ga til Sørensen fant han en godt skjult kasse som inneholdt noe så sjeldent som en ekte Stradivarius, med en anslått verdi på nesten 10 millioner kroner. Det viste at Le Mort hadde arvet den etter en tante i Frankrike, som hadde hatt den liggende etter mannen sin i mange år uten å vite hva den var verdt. Men den gamle fiolinen hadde blitt sporet opp av den tyske antikvitetshandleren Ernst Heiss-Beute, som plutselig dukket opp på døra i Nedre Eiker og insisterte på å kjøpe den. Han hadde også klart å grave frem årsaken til at Jean-Claude Le Mort flyttet fra Frankrike, nemlig at han hadde underslått et betydelig beløp fra den lokale MC-klubben, som han førte regnskap for. Heiss-Beute hadde truet med å avsløre hans nåværende bosted for dem hvis han ikke fikk kjøpe fiolinen. Men da Le Mort likevel nektet hadde han mistet besinnelsen, kjørt tilbake samme natt og tatt livet av ham.
Le Mort hadde imidlertid ant uråd og allerede rukket å gjemme fiolinen ute i skogen, hvor han til alt hell også hadde etterlatt en lapp med navnet på hvem som var ute etter ham, i tilfelle noe skulle skje. Da Heiss-Beute kom tilbake hadde han klort ned posisjonen slik at bare en musikkelsker kunne klare å finne fiolinen. Etter en hasteanmodning til tysk politi ble Heiss-Beute anholdt neste morgen i sin egen bolig. Han brøt sammen og tilsto alt nesten umiddelbart, så det faktum at fingeravtrykkene hans ble funnet på mordvåpenet var bare med på å underbygge tilståelsen hans. Du kaster et blikk på papirbunken ved siden av tastaturet og blikket fester seg tilfeldigvis ved lappen med posisjonen fra gårsdagen. Et lite smil starter i munnviken og brer seg oppover. Tja, hvorfor ikke? Det er jo ikke noe dårlig sted for en cache, det der...
Tidligere års påskekrim-cacher: