Bjørk, er en planteslekt i bjørkefamilien. Det er trær og busker som feller løvet om høsten. I Norge har vi tre arter, dunbjørk, dvergbjørk ogfjellbjørk.

Det finnes 60 arter i den nordlige tempererte sone. Her danner de vidstrakte skoger, enten ren bjørkeskog eller blandingsskog sammen med andre løvtrær og med bartrær.

Blomstene sitter i rakler, begge kjønn på samme tre; hannraklene overvintrer, hunnraklene utvikles om våren. Frukten er en nøtt med flat vingekant, den spres med vinden.

I Norge finnes det tre bjørkearter, som er svært formrike, og som dessuten lager en rekke hybrider seg imellom, slik at det ofte kan være vanskelig å bestemme de forskjellige formene. Det er lavlandsbjørk eller hengebjørk, B. pendula, vanlig bjørk eller dunbjørk, B. pubescens og dvergbjørk, B. nana. Fjellbjørker en underart av dunbjørk. Ingen av bjørkeartene blir særlig gamle, neppe mer enn 300 år.

Bjørka sprer pollen gjennom luften. Det er mange som erallergiske for pollen  fra bjørkeraklene.

I parker og ved hus plantes ofte vår treaktige bjørk, dessuten den nordamerikanske papirbjørk, B. papyrifera,som har kritthvit never. En vakker bjørk med flikete blad, ornäsbjørk, B. pendulavar. dalecarlica,vokser i Norge vilt eller forvillet i Ullensaker, Ringebu og på Veøy i Romsdalen. Den blir av og til plantet i hager.

Mange insekter gjør skade på bjørkens blader (f.eks.bjørkebladbille, bjørkebladruller, bjørkefrostmålerlarver,fjellbjørkemåler) eller bark (f.eks. bjørkesplintborer,bjørkevedflue-larver). Bjørkerust er en soppsykdom som gjør bladene gule før høstens normale fargeskifte, kraftig angrep kan også medføre tidlig bladfall. Fargestoffer fra soppen småsporet grønnbeger kan farge bjørkeveden irrgrønn, se grønnved. Kjuker forårsaker stammeråte, seporesopper. De kompakte, runde klasene av kvister man ofte kan se på bjørk, heksekoster, skyldes angrep av sekksporesoppen Taphrina betulina.

Bjørk har ingen kjerneved, og veden er av farge gulaktig med et svakt rødlig skjær. Porene er små og strukturen blir derfor temmelig homogen, men man finner ikke sjelden trær med flammet ved. Enkelte ganger kan det også forekomme feil i celledannelsen som følge av spesielle egenskaper i kambiet, slik at cellene krøller seg og haker seg i hverandre. Dette gir et urolig, men særpreget mønster og kalles masurved eller valbjørk. Slik ved har tidligere vært benyttet på grunn av sitt utseende dels til bordplater, skapdører o.l., dels til skaft på kniver og stemjern fordi det ikke så lett sprekker ved slag.

Bjørkevirket veier ved l5 % fuktighet ca. 0,63 g/cm³, er temmelig sterkt og elastisk og er bra egnet for bøying. Det er imidlertid ikke holdbart under fuktige forhold. Virket er lett å bearbeide og brukes til en rekke formål som f.eks. møbler, verktøy, redskaper, parkett, stigetrinn, leketøy, ispinner og i stor utstrekning til kryssfinér (særlig fra Finland). Bjørk brukes også til brensel og celluloseproduksjon. Bjørk er den norske løvtrearten som forekommer i størst kvantum.

Barken er rik på garvesyre, den brukes til garving. Det ytre barklag, neveren, brukes til taktekking. Løv og kvist ble før brukt til krøtterfôr. I eldre tid laget man enkelte steder «bjørk-olje» av neveren til bruk mot sykdommer på dyr. Folk trodde også at bjørk hadde magisk virkning i seg selv, f.eks. når de pisket byttinger med bjørkeris, eller slo i jorden med bjørkekvister for å drive bort skadeinsekter eller trollskap.