Hekker i monogame par som kan holde sammen i over tyve år. Avhengig av lokalitet og jakttrykk kan det hekke fra tre til syv par per kvadratkilometer. Jo sterkere alfaparet er, desto færre andre kråker er det som hekker i området. Kråka legger 4-5 egg, 1 kull i perioden april-mai. Begge kjønn hjelper med reirbyggingen og oppfostringen av ungene
I folketroen har kråka blitt sett på som et varsel om død og fordervelse, noe som Theodor Kittelsen sine svartdauden/«Pesta-motiv» og André Bjerke/Kåre Bergstrøms «De dødes tjern» har vært med på å holde i hevd.
Likevel er det ivrige naturforvaltere (rype- og storfuglforvaltere) som har påført størst skade på kråke.[trenger referanse]
At kråka trakk innover i landet ble ansett som et sikkert vårtegn. Et kjent rim om kråka lyder: «Gregorsmesse må de venta meg, Marimess kjem eg visst, kjem eg ikkje før Sumardagen, då skal eg koma om det er på ein stav!»
I det kinesiske medisinske kompendium Bencao gangmu fra 1500-tallet heter det at kråkene er snille fugler som mater sine gamle og svekkede foreldre, og at de derfior er gode eksempler på og forbilder for barnlig pietet.
I lovverket har fuglen blitt diskriminert og har kun de siste tiår etter speilvendingsprinsippet i viltloven fått fredning av eget reir i yngletid. I enkelte kommuner er det skuddpremie på kråka, i og med at fuglen kan fortrenge andre arter.