Nye Munkeby kloster
I 2007 besluttet abbeden Oliver Quenardel i hovedhuset i Abbaye Notre-Dame de Cîteaux at et nytt Cistersienserkloster skulle opprettes på Munkeby. To franske prester kom som pionérmunker våren 2007, Père Joël Regnard og Père Jean-Claude. Klosteret blir bygget på en høyde 1,5 kilometer fra middelalderruinen. Høsten 2009 var gjestehuset ferdig og fire brødre flyttet inn. Etter planene gjenstår et kapell og selve klosteret for i alt 12-15 munker. Det er det første nye klosteret cistercienserne fra Citeaux åpnet på 500 år.
Det første bygget
Bygging av den ene av de to klosterfløyene har gjort det mulig for oss å leve, arbeide og be i Munkeby. I sokkeletasjen er det et lite meieri der vi lager ost. I første etasje er det et kapell med plass til et titalls mennesker når vi samles til tidebønnene, og her ligger også kjøkkenet, leseværelset og rommene våre.
Dette er ikke et kloster, og det skal senere bli gjestehus for mennesker som vil foreta en retrett.
OST FRA MUNKEBY KLOSTERET
Fransk tradisjon ...
Munkebyosten er et produkt av møtet mellom norsk melk og tradisjonell kunnskap hos cisterciensermunkene. Abbediet Citeaux, Munkebys moderkloster, har i mer enn et århundre produsert en ost som er velkjent i Frankrike. Før de kom til Norge, hadde både bror Cyril og bror Joël hatt ansvar for ysteriet i Cîteaux i mer enn femti år til sammen! Den lange erfaringen har gjort dem vel forberedt til å lage en på samme tid ny og tradisjonell ost her i Norge.
og norsk melk ...
Melken, som er av førsteklasses kvalitet, er levert fra to av nabogårdene til klosteret. Brødrene har tilpasset sine produksjons- og kontrollrutiner til bearbeidingen av helt fersk melk. Denne prosessen beholder fylden og de naturlige egenskapene i melken.
gir en fremragende ost, som tilhører gruppen halvfaste oster. Kjennere setter pris på dens konsistens og fine aroma som skiller den fra Brie. Skorpen, som er fin og glatt, blir daglig vasket for hånd i en fem ukers modningsperiode. Osten blir kjellerlagret på granplanker og vendes daglig. Ettersom den modnes får den derved et særpreg og en smak som forfører selv den mest kresne gane.
Veien videre
Vi planlegger å bygge selve klosteret et lite stykke unna gjestehuset (rundt 75 meter) og dette nye bygget vil gjøre det mulig å ta gjestfritt imot dem som vil be sammen med oss.
Det er planlagt at byggingen vil foregå i flere faser. Den første etappen inneholder kirken, vestfløyen der seks til åtte munker skal holde til, nordfløyen som ikke innredes fra starten av, og østfløyen som rommer sakristiet og som gjør det mulig å gå under tak fra kirken til boligavdelingen.
Dette vil si at alle de viktigste klosterbygningene oppføres i første fase. Et neste byggetrinn vil gi bedre plass til flere formål: Et nytt meieri, verksteder, og en utvidelse av boligarealene som da maksimalt kan romme tolv brødre.
Prosjektet vi på denne måten gir oss i kast med vil kreve store uttellinger fra starten. Når første etappe utgjør 80% av totalbudsjettet, er dette et godt grep rent teknisk, og det bidrar til å kutte sluttkostnadene.
For å begynne arbeidene trenger vi tilstrekkelig kapital, og de forutsetter også at vi er flere på stedet: En femte bror er svært velkommen! Disse to forutsetningene er det knapt mulig å innfri før i 2012, og det gir oss inneværende år til å samle tilstrekkelig kapital og forberede arbeidet som venter.
Hvorfor Munkeby?
Det er lite vi vet om 1100-tallets kloster Munkeby i Frol ved Levanger. Cistercienserklosteret var vel etablert før 1180, sannsynligvis grunnlagt fra Lyse kloster ved Bergen, og nedlagt før Lyse i 1207 grunnla munkeklosteret på Tautra. Klosterkirken ble deretter i århundrer brukt som menighetskirke inntil den ble ødelagt av brann. Gården Munkeby forble et bruk under Tautra-klosteret frem til reformasjonen.
Ruinene har fortsatt å tale til folk i Frol, og folket på Munkeby har holdt arven fra munkene i hevd. Derfor slo det gnister da de plutselig sto munker fra cisterciensernes moderhus Cîteaux i Frankrike i tunet på Munkeby. Med forbauselse ble franske munker møtt av norske bønder som hadde lest St. Bernhard, en av cistercienserordenens store abbeder.
Pater Joël, prior (nestleder) i klosteret Cîteaux, kom i 2006 til sine søstre i Tautra Mariakloster for å ha noen måneders hvile- og studiepermisjon. Der møtte han en av klosterets venner som drømte om et munkekloster i hjembygda Surnadal. Pater Joël hadde lenge hatt en drøm om et enklere klosterliv enn det man finner i store klostre med tungrodd organisasjon. Han ble med til Surnadal, og begynte å lytte til hvorvidt Gud ønsket et nytt munkekloster i Norge.
Abbed Olivier kom på besøk til Norge for å få en bedre forståelse for pater Joëls nye drøm: Kunne dette være et kall fra Gud?
Kort før abbedens ankomst, ble stedet i Surnadal uaktuelt. Nonnene som kom til Tautra i 1999 hadde opplevd hvor viktig arven fra middelalderklosteret der var. Slik kom tanken opp om at kanskje Munkeby var stedet? Før abbeden dro hjem til jul hadde vi sett en egnet tomt på et nedlagt bruk under en av Munkeby-gårdene, og hadde avtalt møte med grunneieren.
Lokalbefolkningen i Munkeby-grenda og Levanger har gitt munkene en varm velkomst og vist sterk interesse for planene om et munkekloster der, bare 6 mil fra nonneklosteret på Tautra. Ordføreren i Levanger dro i 2008 til Cîteaux for å være med på presentasjonen av prosjektet for den franske offentlighet. Med gavesjekk fra kommunen i lomma.
Men før det kom så langt, var det et stykke vei å gå før munkene i Cîteaux delte pater Joëls og abbedens entusiasme for å ta på seg en grunnleggelse - og det attpåtil i Norge, et luthersk land med rask sekularisering. Klosteret har mange munker over 80 år, og færre til å bære arbeidsbyrden i et stort kloster. Det var ikke lett å se at kommuniteten skulle gi fra seg flere av sine beste folk. Men etter lange dialoger, bønn, lytting, flere besøk til Norge, og flere norske besøk i Cîteaux, ble det i november 2007 enighet om å gå inn for å danne et lite kloster på Munkeby. Trondheims katolske biskop Georg Müller hadde understreket i sin invitasjon til munkene at klosterlivet på en særlig måte formidler evangeliet. Pinsedag 2008 ble det utpekt fire munker som blir grunnleggere av Munkeby Mariakloster.
Den som intet vover, intet vinner: Det er med sterk overbevisning munkene opplever at det nye prosjektet også gir liv til fellesskapet i Cîteaux. Å bygge et katolsk kloster i dagens Norge utfordrer til samarbeid og åpenhet. Vi vil være en celle av kristen tro og tilbedelse, et bønnens nærvær. Vi vil leve og arbeide i enkelhet og vise gjestfrihet gjennom et lite retretthus og en klosterkirke som står åpen for besøkende.
Et lite ysteri vil bidra til å skape kontakter i lokalmiljøet, og slik hjelpe oss å lære norsk og trøndersk dagligliv å kjenne.