Gneis er den mest alminnelige grunnfjellsarten i Norge og ut i fra sin opprinnelse, så kan en dele gneiser inn i to grupper. Det er ortogneiser, som tilsvarer magmatiske bergarter og paragneiser som er dannet av sedimentære bergarter. I Møre og Romsdal er den dominerende, da fylket ligger sentralt i det nordvestre gneisområdet i den kaledonske fjellkjeden. Gneisens struktur og sammensetning varierer sterkt, men du finner de alle i gruppen av metamorfe bergarter. Møre og Romsdal har valt Gneis som sin fylkesstein.
Gneisens utseende
Gneis er en middels- til grovkornet bergart med båndet struktur og er dannet ved regional metamorfose. Sammensetningen er oftest granittisk til granodiorittisk. De lyse partiene er i hovedsak feltspat og kvarts, mens de mørke består av glimmermateriale og amfiboler som ligger paralellorientert.
Mineralsammensetningen kan indikeres ved navn som kyanitt-, staurolitt-, granat- eller biotittgneis. Båndgneis og øyegneis betegner spesielle teksturer, der båndgneis har brede, skarpe bånd av forskjellige sammensetning og øyegneis inneholder opp til 5-10 cm store «øyne» av feltspatkorn.
Mange av gneisene har samme sammensetning, som de vanligste magmatiske dypbergartene. Andre gneiser, da spesielt de som inneholder mye biotitt, muskovitt og granat, har en kjemisk sammensetning, som minner mer om den sammensetningen en finner hos sedimentære bergarter.
Navngivning og gjenkjenning
Navngivningen på de enkelte typene med gneis, blir gitt etter det mest karakteristiske mineralet. Gneisen kan ha navn som granatgneis, sillimantittgneis, granat-kyantittgneis osv. De kan også navngis etter strukturene i stenen, som båndgneis, åregneis, homogen gneis, knollgneis og flere navn finnes. I de tilfellene hvor feltspatkorn opptrer som større, ovale «øyne», så blir den kalt for øyegneis. Uttrykket migmatitt eller sliregneis blir benyttet i de tilfellene, der gneisen har utpregede slirer av mer grovkornet og lyst materiale.
Om rullestenene
I dette fredede området finner du mange flotte rullesteiner, laget av morenemasse fra den siste istiden. Morenemassen ligger i et stort område og strekker seg ut over den synlige kystlinjen. Det finnes et belte av morenemasse undenfor strendene på Molnes og en kan finne disse stenene ved mange andre områder på øya. En rullestein er en kule- eller eggformet stein som er skapt av havets bevegelser, og i dette området er havet sjelden i ro. En rullestein er oftest av en hard steinsort som gneis eller granitt, som er finkornet nok til at ingen større innslag av hardere krystaller stikker ut. Rullestein dannes vanligvis der hvor havet står rett inn på en større samling av istidsmorene med stein i passende størrelse. Da blir de steinene ruglet, rugget og gnisse mot hverandre og samtidig blir de snudd litt etter litt til alle sider av havvannet. Prosessen tar sannsynligvis noen hundre år, og det er dermed viktig å bevare stenene i området.
Bruk og betydning
Gneisene inneholder nøkklen til forståelse av de prosesser, som foregår i de dypere deler av jordskorpen og kjernen av de store fjellkjedene. Alle bergarter kan omvandles og få gneisens karakteristiske struktur, dypt i jordens indre, hvor temperaturen er så høy og trykket er så stort. I ytre Møre og Romsdal er gneisene spesielt interessante, fordi de synes å ha blitt til ved metamorfose under ultrahøyt trykk.
En antar at rullesteinene på Molnes ikke fornyes i antall, da det ikke lenger er mer morenemasse å forme. Dette området ble på dette grunnlaget et naturvernområde, da det ikke tilføres nye rullesteiner.
For å logge denne cachen, så må du sende oss svarene på følgende spørsmål:
1. Rett vest for stranden ser du noe av grunnfjellet. Hvordan vil du beskrive utsende av dette og rullesteinene på stranden?
2. Hvis du legger en rullestein på bakken, slik at lagene er i plan med underlaget. Hva ser du, hvis du studerer stenen rett ovenfra og hvorfor blir mønsteret på denne måten?
3. Er dette orto- eller paragneis og hvorfor er mener du det?
4.Hvilken type gneis er det du mener at rullesteinene i området tilhører?
Logging av denne Earthcachen
Logging skal skje etter retningslinjer gitt av Groundspeak og det er ikke nødvendig å vente på godkjenning før en logger. Vi vil kontakte deg, dersom det er noe galt. Send inn dine svar enten via epost eller som en melding via geocache.com sine nettsider.
