Hordabø Kyrkje
Bø (Hordabø) kirke var sognekirke med egen prest i middelalderen. Prest og kirke nevnes i Bergens kalvskinn p. 52-53, og Bø sokn i DN XII, 257 (Munkeliv klosters jordebok ca. 1490).
Etter reformasjonen ble kirken lagt inn under Manger prestegjeld. Den skiftet navn fra Bø til Hordabø i 1925.
De eldre kirkene
Middelalderkirken var antakelig en stavkirke. Når den forsvant, er uvisst. I 1686 omtales Bø kirke som en tømmerbygning med et tårn i meget brøstfeldig stand. I 1702-04 ble korets østgavl og nordside oppskrudd, og en god steinmur lagt inn under veggene. Våpenhuset på korets nordside ble revet og et nytt våpenhus bygget. I 1708-10 ble tårnet reparert. I 1719 anføres at ”Anno 1719 er denne kirche fra grunden af reparered og med et nyt taarn opbygt, saawelsom nyt suetag og eet nyt pandetags paaleggelse”. Ved den store stormen i desember samme år blåste 300 panner ned fra takene. I 1721 beskrives kirken som ”een Tømmer Kirche, som gandske var til Nedfalds og Ao 1719 fuldkommen Reparerit, med eet nyt Taarn og eet nyt Suetag over alt, tillige med nye Pander forseet, har 2 Waabenhuuse af Stave Bygning, det eene for Vesten, og det andet for Coer-Dørens Nordre Siide, Indvendig er Kirchen smuch mahlet, og nu udj megen god Tilstand”. Koret oppgis å være 12 alen i kvadrat, skipet 19 alen langt og 15 alen bredt. Det vestre våpenhus var 7 alen i kvadrat, og norde våpenhus 4 alen langt og 5 alen bredt.
I en visitasmelding fra 1821 anføres at kirken har store mangler. Både tårntaket og kirkens tak samt gulvene må fornyes. Dessuten er bordkledningen ”gandske uduelig”. Den ene av kirkens klokker var sprukket. I 1823 er kirken satt i stand, nye reparasjoner i 1833 og 1853. I 1855 ble hele taket på skipet fornyet og nytt tårn oppsatt. Nye (større?) vinduer ble innsatt i skip og kor. I 1871 ble kirken overtatt av sognet, og i 1875 ble en ny kirke innviet.
Bø gamle kirke ble revet i 1874 for å gi plass til en ny kirke. Tre stolper fra den gamle kirken med antydningsvise skårne kapitéler og baser – muligens fra et galleri eller en høystol – står på tårnloftet i den nåværende kirke.
Kirken fra 1875
Den nye kirken på Bø ble innviet 5. august 1875. Den ble bygget av byggmester Jon Jonsen Alvær etter tegninger utarbeidet av arkitekt J. W. Nordan, Kirkedepartementets faste konsulent i byggesaker i perioden 1869-86. Nordan var også arkitekt for Hjelme kirke som ble bygget samtidig.
I 1949 ble kirken reparert og delvis ombygd etter planer utarbeidet av arkitekt Ole Halvorsen, Bergen. Bl.a. ble kirken kledd innvendig med huntonittplater og fikk brystning av vekselpanél til opp under vinduene som fikk nye innervinduer med farget glass. Alt dette ble fjernet ved en istandsetting i 1976-78. I 1969 ble det anlagt bårerom i kjelleren under skipet.
Bygningen
Bygningen er bygget som et treskipet anlegg med tårn, flankert av trappehus, i vest, og et smalere, polygonalt avsluttet kor, flankert av sakristier, i øst. Langhusets midtskip og sideskip ligger under ett felles tak. Kirken står på en pusset bruddsteins grunnmur. Den er bygget av laftet plank med liggende bordkledning utvendig. Alle tak er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnets hjelm som er av kopper.
Innvendig har langhuset fire par stolper som skiller midtskipet fra sideskipene. Samtidig deler de, sammen med korresponderende opplengjer i sideskipsveggene, langhuset inn i tre brede vindusfag og to smalere fag mot øst og vest. Midtskipsstolpene bærer langsgående gesimsbjelker som danner opplegg for midtskipets buede himling og sideskipenes flate himlinger med synlige tverrbjelker. Alle forbindelser mellom stolper, opplengjer og bjelker er sikret av buede knekter. Koret har opplengjer i langveggene og i apsidens hjørner, tidligere antakelig med synlige knekter som i Hjelme kirke. Flat himling.
Langhustaket bæres av fem sperrebind bestående av sperrer, hanebjelke og en nedre bindbjelke i gesimsnivå. En dobbel hengbjelke forbinder sperretoppene med hanebjelken og nedre bindbjelke som er synlig under midtskipshimlingen. Sperrene støttes for øvrig av knestokker som står på bindbjelken hvor den krysser midtskipets langsgående gesimsbjelker. Mellom de fem sperrebindene er det senere satt inn fire sperrebind bestående av sperrer, en øvre og en nedre hanebjelke samt en dobbel hengbjelke som går ned til øvre hanebjelke. De ni sperrebindene bærer langsgående åser som igjen bærer stående takbord under helletekkingen. Midtskipets buede himling er spikret på ribber uten forbindelse med sperrebindene.
Kirken har tre par store, spissgavlede vinduer i langhuset, og to tilsvarende, litt mindre vinduer i koret. Vinduene står i dag med blankt glass etter ombyggingen i 1976-78.
Farger
Kirkens opprinnelige interiør ble vesentlig forandret i 1949 da veggene ble kledd innvendig og malt. Nok en forandring skjedde i 1976-78 da kledningen og alle eldre malingspor på veggene ble fjernet. Kirkens tømmervegger var opprinnelig malt i lyst blågrått. I dag står de trehvite. Gulv og himlinger er også umalte – himlingene med nytt panél fra 1976-78. Rommet er for øvrig preget av blekrøde benker og dører med ramverk i blekrødt og lyse gråhvite fyllinger. I midtgangen lys grønn løper.
Altertavle
En eldre altertavle står på tårnloftet. Det er en portaltavle, kronet av en svungen gavl som øverst ender i et kors. Tavlens storfelt har et malt kors på blå bunn, omgitt av malte, røde draperier med snorer og dusker. Kirkens nåværende altertavle er fra 1891. Det er en portaltavle med et stort maleri flankert av to slanke søyler på postamenter på hver side. Søylene bærer pilastre som igjen bærer klassiserende bjelkeverk med frise og kronlist som forkrøppes over pilastrene. Over kronlisten en inntrukket trekantgavl, kronet av hjulkors og flankert av to kuler (glober) med tilsvarende kors. Oljemaleri på lerret av Korsfestelsen. Kristus hengende på korset, omgitt av Maria med hodelin og Maria Magdalena (?) med langt, utslått hår. Marias hvite hodelin og Kristi hvite lendeklede fremhevet i kontrast til mørk uværsbakgrunn. Sign. H. Nicolaysen 1891 (ant. H.J. Nicolaysen 1830-1907. Kfr. Vike kirke, Osterfjorden). Skriftfelt under maleriet med innskrift ”Se det Guds Lam som bærer Verdens Synd”. I frisen over maleriet ”Det er Fuldbragt”. I gavlfeltet fremstilling av en due.
Orgel
Kirken fikk sitt første orgel i 1915. Det ble levert av A. Landrogs orgelfabrikk, Haugesund, og hadde ni stemmer fordelt på to manualer og anhangspedal. Pneumatisk overføring. Tredelt, klassiserende orgelfront. Rammen rundt midtre del av orgelfronten oppbevares på tårnloftet. Den består av to pilastre som bærer klassiserende bjelkeverk og en inntrukket trekantgavl flankert av obelisker. Hvit- og gråmalt.
Kirkens nåværende orgel er levert av brødrene Jemlich, Tyskland i 1987. Det har 18 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Femdelt fasade med lydende piper.
Kirkegård og gravminner
Det er ingen eldre gravminner bevart på kirkegården. Inn mot en haug nordvest for kirken er anlagt en urnelund over krigens ofre med innskriftsplate festet på fjellveggen. På toppen av haugen står en bautastein med innskrift ”For heimbygdingar som leid og streid 1807-1814”. Reist 1914.
(Kilde: Norges Kirker)