Tveitersetra ligger tett opptil Lille/Øvre Rustan, og må regnes som en del av det gamle Rustansamfunnet, selv om den tilhører Tveiter gård ved Semsvannet. Man vet ikke nøyaktig når den ble bygget, men det kan ha vært rundt 1750 eller senere. Fra 1831 til 1953 regner man at det har vært fast bosetting på Tveitersetra. Oppsitterne leide stedet og ble derfor kalt for leilendinger.
Blant de mer kjente personer som har bodd her, er Anton Brask Rustad, som bodde der fra han var syv år i 1867 til han flyttet hjemmefra i 1875. Han var aktiv politisk skribent, og var blant annet redaktør av flere aviser i Østfold og Akershus, blant annet noen få måneder i Asker og Bærums Budstikke. I 1885 ble han redaktør av Drammens Tidende og var der til han i 1889 ble utnevnt til sekretær i Drammens Høireforening, en stilling han hadde til 1933.
Marie Amundsen var den siste som bodde på Tveitersetra, fra 1930 til hun døde i 1953. Om sommeren tok hun imot kuer og hunder i pensjon. På folkemunne ble hun bare kalt Marja Setra. «Alle» som gikk i marka, kjente henne.
(Kilde: Larsen, Stenseng, Kittelsen og Grosvold: Vestmarka, Veifar og vandring, Asker og Bærum Historielag 2000.)
Utsikten fra setra.
Selve setra.
Cachen er plassert ut som en del av en rekke cacher langs en av Skogalvens favorittturer. Turen starter ved Semsvannet. Derfra går man til Gupu Gård via Djupendalen. Fra Gupu Gård følger man veien til Furuholmen og videre mot Sandungen. Fra Sandungen går man videre til Rustan leir og Tvetersetra. Deretter følger man nedoverbakkene til Semsvannet igjen. Totalt er turen på nesten 15km og kan både gåes og sykles.