Skip to Content

<

Malså gruver

A cache by miss82chip Send Message to Owner Message this owner
Hidden : 08/03/2014
Difficulty:
2 out of 5
Terrain:
2 out of 5

Size: Size: small (small)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Historie

Malså Kobberverk var det største bergverket i Verdal. Trolig var det også det som ble drevet over det største tidsrommet. Gruvene ligger i øvre del av Malsådalen, et stykke syd for Mokkavatnet. Herfra til Ogndalen er det bare noen få kilometers gange.

Malså Kobberverk ble første gang drevet fra 1865 – 1881. De to selskapene, Malsaa Grubekompani og Malsaa Minecompani, foretok omkring 1865/1866 en del undersøkelser i noen rustsoner sørvest for vannet Fiskeløsingen. Undersøkelsene ga lovende resultat, og det ble satt i gang drift.

Det var det engelske selskapet på Ytterøya, ”Ytterø Mining Company” som drev Malså Kobberverk. Skjækerfossen Nikkelverk kom også til å bli drevet av dette selskapet.
Engelskmannen Richards var bestyrer ved Malså, Ole Svorkmo fra Orkdal var stiger og byggmester var Ola Røsten fra Gudbrandsdalen.
I 1875 ble det bygget ei smeltehytte, med en svær smelteovn, like ved gruvene. Før denne tida er det rimelig å anta at det ikke ble smeltet kis, bortsett fra prøvesmeltinger, som helst ble foretatt andre steder. Det later altså til at det bare var prøvedrift frem til 1875.

De to første årene etter at smelteovnen ble oppført, ble det smeltet til sammen 675 tonn malm. Året 1877 ble det smeltet ut 5,3 tonngarkobber. Samlet produksjon i årene 1876 – 1880 var ca. 42 tonn garkobber. Verdien av dette var omkring 37.000 kr regnet i kroneverdien fra forrige århundreskifte, som var 3 - 400 ganger verdien i dag. Arbeidsstokken ved gruvene og smeltehytten var opptil 100 mann.
Eierne la ned mye kapital i driften, uten å få nevneverdig profitt av det, siden smeltingen gikk dårlig. Driften ble derfor stanset i 1881.
 

Økonomi

Et sterkt fall i kobberprisen på 1800-tallet , var nok en viktig årsak til at driften lønte seg så dårlig. I det attende århundre holdt kobberprisene seg ganske konstant på 75 – 80 riksdaler per skippund. Setter vi 1 riksdaler til kr 3,40 og 1 tonn til 6,27 skippund, gir dette 1600 kr – 1700 kr per tonn. Kobberprisene sank i det nittende århundre fra 80 spesidaler per skippund eller ca. 2.000 kr per tonn til 1200 kr i 1870 og videre til 730 kr i 1886. Her er det regnet med kroneverdien fra forrige århundreskifte. Dette sterke prisfallet resulterte i at produksjonsutgiftene ble omtrent lik, eller større enn kobberverdien.
Etter at driften ble nedlagt i 1881, var det stille ved gruvene i et kvart århundre, bortsett fra at de ble ettersett og holdt ved like.

I tida straks etter unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige, kom Thv. Røstad sterkt inn i bildet som interessent. Han var forretningsmann og kom fra Moss. Visstnok eide han Moss Aktiemølle. I mange år forsøkte han å få undersøkt Malsåfjellet grundig. Han fikk en rekke spesialister til å befare gruvene i årene 1906 – 1917. Røstad sto bak hele 70 mutinger. Pengene til dette var det han selv som skaffet.

Livet ved gruvene 1866 - 1881

Da det ble startet drift ved Malså, ble det dannet et helt nytt samfunn der oppe. En bestyrerbolig og 5 – 6 arbeidsbrakker ble bygd. Fra gården Sæter i Verdal ble det bygd en vei, ca. 1 mil lang, opp til gruvene. Fra stoppestedet Trones i Verdal, ble det nesten daglig, året rundt, kjørt opp varer som trengtes til driften, den 4 – 5 mil lange veien opp til gruvene. Til denne transporten ble det sysselsatt en mengde kjørere. Det var opptil 100 mann i arbeid ved verket. De fleste bodde ved gruvene. Enkelte var gift og hadde familiene med. En skjønner godt at det ikke var lite matvarer som gikk med. Matvarer ble kjørt opp både fra Verdal og Gaulstadbygda i Ogndal. Av og til tok skrepphandleren turen opp til gruvene med tobakk. Til jul ble det kjørt opp brennevin.

Kobbermalmen som ble skeidet, måtte røstes før smeltingen kunne finne sted. Det trengtes trekol til dette. Flere mann var derfor i lengre tid i arbeid med å hugge ved og brenne kol. Den norske regjeringa innvilget en søknad om rett til å hogge ved i statens skoger til trekolbrenning og byggematerialer.

Gruvene

Gruveinngang i Sagvoldvola. Foto: Einar SandvikGruveinngang i Sagvoldvola

Malmgeologen J. H. L. Vogt skrev om malmen en finner ved Malså, at den består av en impregnasjon av kobberkis med en del svovelkis og magnetkis. Den forekommer i ganske lange og mektige soner. Han legger videre merke til at malmen opptrer i et bestemt nivå i en skifer, som ligger i en hard, kompakt bergart. Dette, sier han, ”kan gjenfindes ved flere av de viktigste kobbermalm eller kisforekomster av den Trondhjemske type”.
Gruvene i Malså ble drevet på en kisgang med kobberkis og svovelkis, som heller mot sørøst i en vinkel på ca. 30 °. Tykkelsen varierer opp til 1,3 m. Utstrekningen i felt er liten.

Gruvedriften fulgte de forskjellige rustsonene og virker derfor nokså rotete. De fleste gruvene ligger på vestsiden av den skogkledde Sagvoldvola. I området rundt smelteovnen ligger en rekke gruver og skjerp. De største bærer navnene Sagvoldhauggruva, Fletchers gruve, Crowes gruve og Archibalds eller Archbolds gruve. Navnene indikerer at det var engelskmenn som drev i Malså.
Noe lenger sør ligger Pettersons skjæring og Utsikten gruve. Den siste består av en synk som skal være 60 – 70 m dyp. Den er senere lenset med en stoll fra dalsida lenger nede. Her finnes det også et par mindre skjerp.
Sørafor, og litt adskilt fra gruvene som er nevnt ovenfor, ligger Skroveseterskjerpene. Den største gruva her går under navnet Finngruva.
Et par kilometer sør for Skroveseterskjerpene ligger Tinskjerpene.


Under driften på 1800-tallet, ble det drevet i flere gruver samtidig. Fjellmassene ble fraktet ut med handkraft og med hest.
Det ble oppført et kasse-vasshjul ved en liten bekk som renner forbi. Dette vasshjulet trakk fram fjellmassen som ble sprengt ut fra den største gruva.
Da smeltehytta ble bygd i 1875, forsynte vasshjulet også en del kraft til driften av den. Vasshjulet vakte stor oppsikt og beundring, dels på grunn av den imponerende størrelsen, og dels fordi det så ut til å gå nesten uten vann. Dimensjonen på vasshjulet var 10 m i diameter og 80 cm bredt. Vasshjulet var av en slik konstruksjon at det var mer effektivt jo større det var laget, innen visse grenser selvsagt. Hjulet kom fra Ytterøya, og ble satt opp av byggmester Ole Røsten.

 

Husk bomavgift 30kr

Cachen inneholder bare en loggbok, så husk penn eller blyant

Additional Hints (Decrypt)

Fgrva

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)



 

Find...

30 Logged Visits

Found it 28     Didn't find it 1     Publish Listing 1     

View Logbook | View the Image Gallery of 13 images

**Warning! Spoilers may be included in the descriptions or links.

Current Time:
Last Updated:
Rendered From:Unknown
Coordinates are in the WGS84 datum

Return to the Top of the Page

Reviewer notes

Use this space to describe your geocache location, container, and how it's hidden to your reviewer. If you've made changes, tell the reviewer what changes you made. The more they know, the easier it is for them to publish your geocache. This note will not be visible to the public when your geocache is published.