Kviteranda
For å komme til Kviteranda kan man starte fra Laberg i Grovfjord. Herfra starter en merket tursti opp på Holtan. Deretter fortsetter man mot fjellet og går opp på høyresiden av høyre elv som renner ned fra fjellet. Det er ganske bratt opp mot Kviteranda, men det er gresskledd hele vegen og med gode sko skal det ikke være noen problemer.
Når man er i Grovfjord og kikker opp mot Novafjellet, ser man ei hvit stripe som går langs hele fjellet ca 600 moh. Stripa virker tynn og smal på avstand, men dette er synsbedrag pga avstanden til fjellet. Når man kommer nært fjellet og står ved siden av denne stripa, er det virkelig dimensjoner over dette. Et menneske blir liten i forhold til høyden på stripa.
Lilandmarmoren, Niingen nappekompleks og Bogengruppen
Kviteranda, som det kalles på lokalt hold, består av kalkspatmarmor. Den er 650-595 millioner år gammel og er en del av den såkalte Liland-marmoren og var en gang i tida havets bunn. Over dette marmorbeltet ligger det steinmasse med de høye fjellene som stikker opp, så som Skittendalstinden (1306 moh), Pungdalstinden (1262 moh), Novafjellet (1281 moh) osv. De ligger som en hatt over kalkspatmarmoren og skiferne under og kalles av geologer for Niingen nappekompleks. Under marmoren igjen ligger det andre bergarter og til sammen er dette en del av hva geologer kaller Bogengruppen.
Prosessen fra kalkstein til marmor
Kalksteinen er opprinnelig avleiret i kystnært hav for ca 600 mill. år siden. Kalkstein er sedimenter av skalldyr slik som rur, skjell, koraller osv, dvs. marine organismer. Bløtdelene har gått i oppløsning, mens de harde delene har blitt lagret lagvis på havets bunn. Det har så blitt begravd på større og større dyp som har medført høyt trykk og temperatur på massen. Under en lang prosess, som kalles metamorfose eller et bedre norsk ord, omdanning, har skallrestene etter hvert blitt løst opp og senere avkjølt og krystallisert på ny til kalkspat. Krystalliseringa har medført et skinnende utseende på kalkspaten og derav navnet kalkspatmarmor. Marmor på gresk heter marmaros og betyr skinnende stein.
Kontinentalkollisjonen og forandringen av Norge
Da det Baltiske kontinentet, med daværende Norge liggende langs kontinentalranda, kolliderte med det Nordamerikanske kontinentet for 425 millioner år siden, ble flak av de avleiringene som lå mellom kontinentene skjøvet opp og inn over det som i dag er Norge. Denne forskyvningen foregikk i kalksteinsbeltet, langt under havets bunn. At forskyvningen forgikk her er pga kalksteinens egenskaper. Den er mykere enn andre bergarter og dermed lettere å forskyve. Disse flakene ligger nå opp på hverandre ned gjennom store deler av Norge. Det som var havets bunn en gang i tiden kan nå være toppen av et fjell. Kalkspatmarmorbeltet, som vi ser i Novafjellet, ligger egentlig hele veien rundt fjellet og fjellene i området. Det ser også ut til å ha en hellningsvinkel på ca 20 grader mot vest. Så dette beltet vil man finne flere plasser i området. Noe av det kan være flyttet opp og ned under jordplatekollisjonen slik at bruddstykker av kalkstein kan man finne liggende åpent på flere høydenivåer.
Erosjon
Når man står ved siden av denne kalkspatmarmoren i fjellet, vil man se store runde søylelignende formasjoner. Man kan nesten tro man er i Akropolis i Hellas. Det ser nærmest ut som fjellet ovenfor hviler på søyler av marmor. Man ser også at søylene står på «fundamenter» i begge ender. Disse søylelignende formasjonene er dannet av erosjon. Kalkspatmarmor er et bløtt materiale som i løpet av mange år eroderes og forvitres pga ytre påvirkninger fra vann, vind, slitasje, sur nedbør osv. De hardere mineralene over og under blir stående igjen som fundamenter for disse søylene. Når århundrene går og erosjonen fortsetter spørs det om ikke marmoren i fjellet må gi etter for fjellmassen som trykker på. Fjellet vil nok få en helt annen formasjon igjen om noen millioner år.
Spørsmål:
1. Undersøk og beskriv hvor langt erosjonen er kommet på baksida av kalkspatmarmorsøylene.
2. Hvordan har havets bunn havnet høyt til fjells 600 moh?
3. Hva er kalkspatmarmor?
Ønskelig med bilder av deg selv fra forskjellig vinkel, med Kviteranda i bakgrunnen og med Grovfjorden i bakgrunnen. Hvis du ikke vil vise ansikt kan du jo se bort fra kamera. Svar på spørsmålene sendes til meg via geocaching.com. Bildebevisene gleder jeg meg til å se opplastet på loggen. Hvis du ikke hører fra meg er alt riktig besvart.
PS: Når du skal til cachene som ligger oppe på Novafjellet, "Kjerringa" og "Novafjell", og går opp på forsida fjellet, passerer du akkurat dette stedet. Deretter tar du litt mot venstre og opp til du er på platået. Du kommer til et lite vann, går videre oppover i nordvestlig retning og går opp på fjellet i skaret rett under cachen "Kjerringa". Ønskes sporfil, gpx-fil, kontakt meg via geocaching.com. GPX-fila har spor som starter fra Laberg og ender i Vassbotten og er innom begge cachene på Novafjellet.