Bergarten i området er båndet greis, og som mye av de øvrige Norske fjellkjeder tilhører den Kaledonidene som ble dannet fra slutten av prekambriumtiden til permtiden. Kaledonidene strekker seg fra Grønland og Svalbard i nord gjennom Skandinavia og Vest-Europa og over Atlanterhavet til Øst-Canada og ned til Florida.
I wikipedia kan man lese om at den kaledonske fjellkjeden oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltika (Europa) støtte sammen i devontiden. Den er oppkalt etter Caledonia som er latinsk for Skottland, hvor det er en rest av fjellkjeden. Det mellomliggende Iapetushavet lukket seg helt, platene ble skjøvet sammen, og dannet en fjellkjede som er en av de største som har eksistert i jordas historie. Fjellkjedefoldingen presset det gamle grunnfjellet nedover og brakte eldre havbunnskorpe østover og la dette på toppen som skyvedekker. Fjellkjeden dekker fortsatt store deler av Svalbard, Skottland, Norge og østkysten av USA. Omtrent 2/3 av Norges berggrunn omfattes av Den kaledonske fjellkjeden, som strekker seg inn i Sverige og Finland.
Kaledonske dekker i Norge
Da litosfæreplatene støtte sammen ble de lette landskorpene på hver side av havet blitt forskjøvet og foldet når man kommer utover fra sentralsonen. Dekker og skyveflak opptrer langs hele den kaledonske foldesonen fra Jæren i sørvest til Tana i nordøst. Midt i fjellkjeden har noen steder havbunnsskorpe blitt foldet opp, andre steder er opprinnelig grunnfjell skjøvet oppover - som i Jotunheimen. Vesterålen, Lofoten og Ofoten - som er våre tilgrensende regioner - består dessuten av en god del mye eldre grunnfjellsmasser.
Bergarten som kan ses ved koordinatene er en type båndet greis, med lysere kalkårer mellom lagene. Opphavet til denne typen lagdelte bergarter er avsetning av sedimenter på gammel havbunn, dannet ved avsetning eller avleiring av mineraler og gamle bergartsfragmenter. Sedimentære bergarter er vanligst dannet av materiale fra eldre forvitrede bergarter, som grus, sand, silt og leire. Disse er forvitret på grunn av frost (frostspregning), mekaniske påkjenninger, ras og isbreer.
Disse har blitt avsatt etter å ha blitt ført med vind eller vann. Vanligst er de ført med vannmasser ut i et basseng (hav eller ferskvann) og blitt avsatt lag på lag der. Nærmest elveutløpet avsettes de største og tyngste fragmentene, mens de små og lette fragmentene føres med vannmassene lengre ut i bassenget før de synker til bunnen og avsettes.
Avsetning fra et elveløp, skjer i intervaller eller sykluser. Fordi mengden av vann i elven og mengden av bergartsmaterialene i vannet varierer med årstidene, vil det avsatte laget bli variert og lagdelt, med grovere og finere masse.
Sedimentene (avsetningene) har så blitt herdet, sementert eller "forsteinet". Under den kaledonske fjellkjededannelsen for 400-450 millioner år siden har så høyt trykk og temperatur som oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene støtte sammen ført til at den sedimentære bergarten har blitt omdannet til en den metamorfe bergarten gneis som ses her.
Den sorte massen mellom de lysere lagene består sannsynligvis av en blanding av mørk glimmer, amfibiol og kvarts. De lyse lagene består av en blanding av feltspat og kvarts.
Ser du nærmere på bildet av den lille steinen (Bilde # 3)kan du i de hvite lagene se noen mindre, sorte prikker, som er korn av en amfibiol. Det lett grønnaktige skjæret (kan være vanskelig å se) indikerer at dette kan være en aktinolitt selv om dette er usikkert.
Bakgrunnen for den særegne og vakre båndingen er det høye kalkinnholdet, som gir økt plastisitet i bergarten ved høyt trykk og varme, og dermed gjør at bergarten lettere foldes.
På bildene kan du også se noen rød-brune felt, som skyldes innslag av jernoksyd.
Bilde 3
For å logge cachen må du besvare følgende spørsmål som sendes til CO via MESSAGE CENTER på cachesiden (øverst til høyre på siden) innen 2 uker:
- Anslå høyden og bredden på det båndede feltet på stedet.
- Se nærmere på det tynne hvite lagene, og anslå lengden på di små svarte kornene.
- Hvilket mineral består disse små sorte kornene av?
- Hva er det som har gjort at den sedimentære bergarten er omdannet til den metamorfe bergarten som du kan se ved GZ?
- Ta gjerne et bilde av deg selv eller GPS'en ved GZ og legg ut i loggen din (frivillig oppgave).
Korrekte svar blir ikke automtisk bekreftet, men jeg tar kontakt dersom svarene er mangelfulle. Hører du ikke noe er alt OK.
Takk til medlemmer av Harstad Geologiforening for hjelp med fakta og bakgrunnsinformasjon om bergarter og lokalgeologi!
Øvrige kilder:
"Landet blir til. Norges geologi". Bryhn m.fl (red.). Norsk Geologisk Forening, 2006.
"Ka du mein førr stein. Geologi, landskap og ressurser i Troms". Dahl & Sveian (red.). Norsk Geologisk Forening, 2004.
Wikipedia.no