Minnebauta 1807-1814 Traditional Cache
LarsET: Denne arkiveres, ny versjon kommer.
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(micro)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Bautaen med falne og skadete soldater fra krigen 1807-14 ved Sollia kommunehus.
Dette er en minnebauta med navnene på soldater fra Sollia som deltok i krigen 1807-1814, og som bidro til at det ble mulig å lage en grunnlov i 1814. Sjelden har et folk blitt stilt på en hardere prøve enn det som det norske folk måtte tåle og overleve i åra mellom 1807 og 1814 med både krig, uår og nød. Hele grunnlovsåret 1814 bygde på innsatsen fra tapre menn som stilte opp for å forsvare landet, hus og hjem. Kvinner og barn bar ofre hjemme. Uten den militære styrke som Norge hadde demonstrert i denne perioden ville vi temmelig sikkert ikke hatt noen Riksforsamling på Eidsvoll i 1814 og heller ingen selvstendig stilling innenfor unionen med Sverige 1814-1905. Det var sju års krig med stormakter som England og Sverige. England dominerte på havet etter at de hentet den dansk-norske flåten i København i 1801 og handelsskipene i 1807. Sverige var tradisjonelt en krigsmakt i Europa. I Norge kom vi på taperenes side i Napoleonskrigene etter at den eneveldige kongen fra sitt slott i København valgte å stå på Napoleons side. Da så taperne i 1814 fikk diktert fredsbetingelsene, forsøkte Norge å være selvstendig, men svenskene ville ikke gi slipp på sitt krigsbytte og satte raskt Norge på plass – Sverige som da i tillegg hadde stormakter som England, Russland, Tyskland og Østerrike i ryggen. Norske unge menn ble moblisert og sendt til grensen som vaktsoldater og i flere tilfeller som deltakere i kamp mot svenske inntrengere. Sollias minnesten, reist i 1914, minner om noen av dem som med livet som innsats stod fast mot inntrengerne. Solliværingene den gang kunne høre hjemme i Ringeboske Compagnie, Fronske Compagnie, Tønsetske Compagnie eller Aamotske skiløpercompagnie. Svenske tropper angrep Norge 1. april 1808 og det kom til kamphandlinger på flere frontavsnitt, svenskene hadde 14 000 soldater oppmarsjert mot det sønnafjellske. Overalt var det matmangel, og det lot seg ikke gjøre å erstatte soldatutrustning som ble nedslitt og ødelagt etter flere måneder i felt. Det var mangel på flintsten både til fyrtøy og til å antenne kruttet, for øvrig var det mangel på krutt til geværene. En av disse, Gunder Eggen, gikk på ski fra Solør til Egga for å hente krutt, bly og flint til geværet. Mulighetene for å gjennomføre nye offensive raid ble stadig mindre uten forsyninger fra lokalt hold. Skituren som Ola Brenn i Stor-Elvdal gjorde i samme ærend gikk det gjetord om i hele Hæren. Vår prins, stattholder og øverste general Christian August valgte derfor å holde troppene sine tilbake senhøsten 1808. Svenskene hadde det ikke bedre. Utover høsten 1808 kom det til forhandlinger mellom prinsen og svenskene. Christian August mente at han ikke kunne fortsette krigen mot Sverige på grunn av den nød og mangel som hersket i Norge. I strid med kongens vilje inngikk han en avtale om våpenstillstand for det sønnenfjelske frontavsnittet den 22. november. Våpenstillstandsavtalen trådte i kraft 7. desember 1808. Den kunne sies opp på 48 timers varsel, men ble gjeldende for resten av Napoleonskrigen. De soldatene som ikke døde på slagmarka, døde som følge av sykdom og elendige forhold med sult og kulde – og de var mange. Soldatene ble ikke dimmitert og sendt hjem. Våpenhvileavtalen kom for sent både for den norske hæren og den svenske Vestarméen. Begge hærene ble hardt rammet av sykdommer som spredte seg østfra og inn i grensetraktene, der over 30 000 soldater oppholdt seg under elendige forhold i flere måneder om gangen. Den norske felthæren på til sammen ca. 17 000 mann øst for Glomma hadde i mars 1809 8777 mann på lasaretter. Av disse døde 1200 og bare mellom april og september 1808 døde 700. Den verste tiden var høsten 1808 og vinteren 1809 da halvparten av soldatene i felthæren var syke. Da døde det flere solliværinger av sårskader og sykdom enn de som falt i kamp. Krigen mot Sverige i 1814 ble lite ærefull sett med norske øyne. Felttoget brakte ingen militær avgjørelse. Selve krigstilstanden varte fra 26. juli og ble avsluttet med undertegningen av konvensjonen i Moss 14. august. I den korte selvstendige perioden i 1814 hadde ikke Norge noen allierte. Landkrigen begynte 30. juli og varte i bare to uker. De norske styrkene som var villige til å føre en heltekrig og dermed bære store offer for fedrelandet, ble hele tiden beordret tilbake for til slutt å gå i stilling vest for Glomma uten å ta et avgjørende slag. Krigen ble sammenlignet med kattens lek med musa og ble på folkemunne kalt Kattekrigen. På minnebautaen er det navn på falne soldater og på de som kom hjem varig merket av krigens råskap og redsler. 17. mai 2014 ble det lagt ned krans ved bautaen til minne om soldatene som deltok.
Additional Hints
(Decrypt)
Haqre fgrva
Treasures
You'll collect a digital Treasure from one of these collections when you find and log this geocache:
Loading Treasures