«Aircache" er en "ny" cachetype, lansert i dag, av meg. Jeg har selvsagt vært inspirert av Earthcacher, og syntes at dette konseptet måtte utvides, bare som en litt morsom vri på en cache. :)
Aircache
Opplegget her er akkurat som en Earthcache. På min Aircache må du lese min reiseskildring fra flyturen (skrevet på fri fantasi for ca. 10 år siden, så noen av prosedyrene på turen er vel endret i dag), svare på spørsmålene om du ønsker og logge cachen på vanlig måte, først i loggboka og så her. Spørsmålene er bare en litt morsom "gag" som du bare kan hoppe over om du ikke ønsker å svare på dem.
FLYTUREN !
Når vi e ute å på jobb bli det tilbrakt mykje tid på fly og flyplassa. Stort sett bortkasta tid, men det e lite vi kan gjøre med det. Nokka av det einaste som kan lyse opp en slik opplevelse er unge, vakre, pene og skjørtekorte flyvertinner som smiler te oss og spør om det nokka de kan gjøre for oss……. De måtte bære ha vesst. Den lista e lang.
I fjor høst hadde æ vært i Oslo i bryllup og satt på Gardemoen og venta på at mitt forsinka fly nordover skulle bli klart til å ta av. De skyldte på at de mangla kabinansatte, men at de jobba med saken. Trøtt som en strømpe satt æ nu på en kafeteria og spiste og læste VG før å slå i hjel tid tel de hadde klart å spore opp nokka kabinpersonale så vi kunne komme oss av gårde, og så æ kunne få mæ 2 ætterlængta tima med søvn på flyet nordover.
Æ hadde akkurat duppa av i stolen da dæm kom på ”speakeren” og førtællte at nu var alt klart. De pene flyvertinnen som æ hadde på netthinna forsvant brått da æ skvatt opp av stolen så den halvlunkne kaffekoppen spratt bortover golvet, raska med mæ sækken min og styrta bort te utgangen. Som en av de siste kom æ mæ nu fræm te ”gaten” og leverte billetten.
Hæsblæsanes kjæm æ mæ nu opp flytrappa og bli møtt av ei flyvertinna rett innafør flydøra.
- Vælkommen om bord ja, sjø. (Med den mandige whiskey trønderstæmmen)
Skuffelsen e å læse i auan mine. Det kan nu ikkje være anna einn ansinitetsprinsippet som gjør at ho her trønderdama enda e i jobb. Olga står det på navnskiltet hennes. Kabinsjef. Verken pudderet eller sminken ho har så alt før mye av i heile tryne kan skjule vorta på halsen, rønkan i ansiktet eller barten under nesen hennes. En ordentlig trønderbart. Huff, æ grøsse. Det hørtes ut som om ho hadde lånt stæmmen sin hos en som har bytta ut cornflakes og melk med anabole steroida og Whiskey. Hadde han blomster Finn bære vært halvparten så mandig som ho tøtta her, ja da e det ingen som hadde stilt spørsmålstegn med lægninga hannes.
Æ bakse mæ nu bakover i flyet og finn te slutt en plass ved midtgangen. Det så ut som en vældig bra plass å sette, da det kun satt en tynn hundgammel gubbe ved vinduet, og sætet i medten va ledig. Lite vesste æ om at han hadde et voldsverk av ei kjærring som bære va en tur på toalettet. Og når ho kom tebake, ja da satt æ meir i midtgangen enn ved midtgangen.
Hæretter bør ting gå på skinne, tænkte æ, så når æ kanskje flyet mett videre.
Det gjorde det ikkje.
- Billættkontroll. Aill sammen må ta fræm bilættan (Med den mandige whiskey trønderstæmmen)
Typisk. Vi va en før mange om bord, og det hadde nu ho Olga funne ut av. Etter ett minutts kaos hadde de fleste funne fræm billættan og trønderdama begynne forrest i flyet å sjekke billætta. Æ sett nu med billætten på fanget og veinte i spenning på korsn ræsten av kabinpersonalet ser ut. Æ håpe nu i allefall på nokka meir feminint enn ho Olga og høre nu en pen stemme nærme sæ bakfra. Dessverre får æ ønsket mett oppfylt. Han heite Kjell, og han e vel kanskje det mest feminine æ har sett hittil på flyturen.
- Billetten takk, (Med superfeminin stemme)
hører jeg fra Kjell, med en stemme som skjærer i øran. Jeg ser opp på en smilanes og feminin østlending, med hodet på skakke, bleika hår og ring i begge øran. Å Herregud, tenke æ. Nu kan det vel egentlig ikkje bli verre. Æ e snar å gje han billætten før han sjølv ska begynne å leite i fanget mett ætter dein. Han ser på billætten, ser på mæ og smile te mæ på akkurat en sånn måte som æ ikkje like å bli smilt te, av et mainnfolk.
- Den ær græi. (Med superfeminin stemme)
Sier Kjell og gir mæ bilætten tebake. Billættkontrollen avdekke selvsagt at det e ei mor med ett barn som har gått på feil fly, og at vi da plutselig e en mainn i minus. Han har selvsagt sjekka inn bagasje, og det vil si at all bagasjen må ut før å luke ut hannes koffert med ei eventuell bomba i før vi kan ta av. Det begynne å se mørkt ut før flyet mitt videre fra Alta.
Kjell kjæm på radioen og det kan høres ut som om vi e klar.
- Boarding complete, arm slides, crosscheck and report….
Før han Kjell e færdig på radioen kjæm det en tulling te ramlanes inn på flyet. Det må ha vært hannes koffert vi brukte en halv time på å luke ut. Te slutt dukka han tydeligvis opp, og nu har han med sæ all bagasjen inn på flyet, inkludert fleire ganga taxfreekvota. Det klirre og bråke når han fylle bagasjehylla over haue mett med spritflaske og sleng sæ ned på sætet foran mæ.
Æ lukke auan og e overklar tel å få mæ litt søvn. Æ kjenne på kroppen at om ikkje længe e æ i drømme land. Jau skit. Plutselig hoppe æ tel igjen i stolen. Der står den tredje av kabinpersonalet og kjører i gang med sikkerhetsdemonstrasjonen. En svær og kraftig nordlænding, som e breiar i målet enn æ trudde va mulig, og som trur at apokope e tøfft.
- Jau jau og bla bla bla og punn stolsætan har dokk en redningsvæst vess dokk no skoill få bruk før dein av en eiller ainna gruinn. Bla bla bla og ha en god tur.
Når æ kjæm ne på kvilepuls igjæn lukke æ auan og gjør et nytt forsøk på å sove litt. Flyet tar av, vinkeln på sætet blir behagelig mens vi lætte, og æ lure handa fræm te knappen og lar sæteryggen sige litt bakover. Åhhh! Deilig…. Deilig i ca. 10 sek. Så får æ en fot trødd i ryggen. Æ hoppe tel igjen, løsne beltet og hiv mæ rundt før å se ka slags tulling æ har klart å sotte mæ foran. Dær sett en kvalp på en 5-6 år og glise mæ oppi auan og synes han har vært kjæmpeartig. Det e en sånn unge som ser snørrat ut uten æ være det. Æ ber han pent om å la være, får ikkje nokka svar men sætt mæ nu ned igjen. Nu fikk æ jo plutselig nokka adrenalin æ sku ha sirkulert ut av blodet før å får tel å sove igjen, og sett med auan igjen å prøve å roe mæ ned.
Før søvnen sig på igjen så si det pling i høyttaleranlegget, beltet kan løsnes, og folk begynne å springe på do og bråke. Voldsverket ved min side begynne også å lee på sæ og løsne beltet. Ho har tydeligvis spist nokka ho ikkje har tålt. Ho ser på mæ og sei med tysk aksang: ”Scuse me”. Æ måtte røyse mæ, og blei like godt ståanes tel ho va på plass igjen. Æ prøvde å se det positive i at ho gikk så mykje på dass, før da måtte det jo nødvendigvis bli litt minner av ho før kvær gang, og æ fikk litt bedre plass dær æ satt, sånn halvveis uti medtgangen.
Æ bekke bak sætet igjæn, og det kan virke som om snørrvalpen bak mæ har skjønt skissa og lar mæ kvile i fred. Auan sig igjen, men sprett plutselig opp igjen når flyvert Kjell plutselig står over mæ å smile på en måte som bære han kainn. Æ ser førbausa på han å lure på ka det står i. Da vise det sæ at snørrvalpen bak mæ har trøkt inn knappen i taket over hauet mett. Den knappen som tilkaller kabinpersonale. Æ bli nok en gang førbainna og må nok en gang sitte å vente mens æ prøve å sirkulere ut litt adrenalin.
Æ e dødstrøytt og desperat, finn fræm en femtilapp i lomma, snur mæ og gir den te snørrvalpen hvess han love å la mæ få sove i fred. Han love på tro og ære og føreldran hannes sett der som nån idiota å flire, og synes tydeligvis sønnen har gjort en kjæmpedeal. Æ håpe han e like plagsom heime. Æ håpe han får en hund i julegave når han bli større, og at dein bli påkjørt.
Æ lukke auan igjen, lar stolen gli bak og det kan virke som om snørrvalpen har tenkt å holde avtalen. Æ e nu litt fornøyd med å ha gjort en avtale med han selv om den kosta mæ en 50 lapp. Søvnen kjæm siganes på igjen, men nu e det en ny person om bord som skriv sæ på ”Vækk han Frank når han ska sove – lista”.
- Velkommen om bord. Dette er styrmannen og jeg heter Klaus Pedersen. Ved min side har jeg kaptein Espen Høiby som vil være med å ta dere trygt opp til Alta. Vi cruiser nå i 26000 fots høyde og bla bla bla.
…Sa han virkelig Espen Høiby. Korsn kan han si at en mann som ikkje klare å ta kona med i et fødselsselskap på en prestegård uten å skade ho ska klare å fly 120 passasjerer 200 mil uten å utsette dæm før noen form før risiko. Mens æ fundere litt på detta begynne å jo å skjønne koffør de mangla kabinpersonale og flyet blei førsinka. SAS har tydeligvis tatt signalan fra de kabinansatte på alvor der de ikkje ønska å fly med Høiby etter voldssaken mot kona hans. Det e dæffør han Høiby nu e satt opp på lag med ei pensjonert fribryterdama fra Trondheim, en storkjæfta nordlænding og en hvis overfeminin Kjell, som før alt vi veit kanskje sjølv har ønska sæ på lag med han Høiby…. Han e jo en pen mainn.
Det ende nu med at slår mæ te ro me at Høiby sikkert e like god å fly selv om ikkje kjærringa hannes bestandig klare å oppføre sæ i fødselsdagsselskap. Æ lægg mæ bak igjen å prøve nok en gang å få en blund på øyet. Flyet e i vater, men nu har Kabinsjef Olga tydeligvis bestæmt sæ før at vi ska få nåkka å bite i. Guttan e satt i arbeid. Kjell kommer smyganes nedover midtgangen på sett vis med ei kainna i hainda.
- Tea, coffee. Tea, coffee. Tea, coffee. (Med superfeminin stemme)
Bak han kjæm Stein, som nordlændingen heite,
- Te, kaffe. Te, kaffe, Te, kaffe. (Brøle han)
Vess ikkje folk får med sæ ka han Kjell sei så skjønne dæm det nu i alle fall når han Stein kjæm førbi. Han Stein har ikkje innestæmme, kun utestæmme. Sælv om æ e mætt bestæmme æ mæ før å ta en kopp te og en matbette før å se om æ da lættar klare å få sove. Selvfølgelig e det han Kjell som kjæm med tekanna, og æ får nok en gang servert det smilet som nu hold på å brenne sæ fast på netthinna mi. Ho Olga kjæm ætter guttan med matvogna og dele ut matboksa te oss. Brød med egg og laks, livretten min. Humøret begynne å krype oppover igjen.
Men kor længe va Adam i paradiset. Sidedama mi, tyskerkjærringa me den dårlige magen, vil tydeligvis ha nokka anna å drekke og bestille vin. Ætter at han Kjell har hængt over mæ i et halvt menutt og prøvd å førklare kjærringa at detta koste ekstra går det opp før ho og ho ber han Kjell på gebrocken engelsk om å ta ned kåpa hennes som ligg over hauet mett. Det han Kjell ikkje hadde fått med sæ va jo ka han siste tullingen som ramla om bord hadde stabla oppi skapet over hauet mett. Kjell åpne skapdøra, tar tak i kåpa og drar den ut. Æ har akkurat tatt egg og laksesmørbrødet ut av boksen å skal te å sætte teinnern i det da ei litersflaska med Martell Cognac kjæm ut sammen med kåpa, og træff mæ mett i nøttern. Laksesmørbrødet fyk væggimellom mens tekoppen hadde æ heldigvis ikkje fådd enda. Den Cognacen traff usedvanlig godt og æ blei settanes dobbel i ett menutt. Pusten begynte å komme tilbake og æ begynte å rætte mæ opp i ryggen igjen. Kjell hadde tåra i øyan å vesste ikkje ka bra han kunne si og gjøre. Det siste æ va interessert i akkurat nu va at han skulle begynne å bekymre sæ over steillet mett, så æ sa at alt gikk bra. Tyskerkjærringa fikk vinen sin og ho delte nu litt med den halvdaue gamle gubben sin som ho hadde klæmt opp mot vinduet. Han nikka og bukka nu å så nu svært så førnøyd ut når han fikk sæ et glass vin.
Æ va ikkje mykje førnøyd, og ikkje følte æ mæ heilt bra æ heiller. Kjente at Cognacflaska i nøttern hadde gitt mæ ondt i magen. Æ la mæ nok en gang bakover i stolen og lukka øyan. Nu MÅ æ sove tænkte æ. Ikkje før æ hadde tænkt tanken kjente ei førfædelig dritlukt. Æ trudde æ skulle kvæles. Tyskerkjærringa blei hovedmistenkt heilt te æ hørte føreldran te snørrvalpen bak mæ begynte å krangle om kæm som skulle skifte dritbleien på lillesøstra hannes som de hadde på fanget. Æ blei nu litt letta at lukta kom derifra. Lite vesste æ om det sku komme meir lukt før vi landa.
Mens æ nu lå dær bakover i stolen så begynte æ nu å lure på ka detta hundgamle tyske ekteparet skulle gjøre i Finnmark. Kanskje denna spinkle lille gubben hennes hadde vorre soldat der oppe under krigen. Kanskje det va akkurat han som hadde brent ned huset og fjøsen te besteføreldran mine, det svinet, og nu sku han vel opp å se om vi hadde fådd bygd det opp igjæn. Æ veit ikkje koffør æ blei førbainna på deinna huindgamle lille tyskeren, men det gikk nu over.
Æ la sæteryggen helt bak, strækte mæ og tænkte at nu må æ få mæ en liten blund før vi lande. Æ hadde vel akkurat sovna da flyverten Svein kjæm og brøle oppi auan på mæ.
- Hør du dårlig! Rætt opp stolryggen.
Det va ikkje anna å gjøre, og nu når vi begynte nedstigningen va det jo umulig å få sove med kroppen hænganes fræmover. Plutselig kjæm Høiby sjølv på ”speakeren” og førtæll oss at det kan bli en del turbulens under nedstigninga. Æ hadde einda litt ondt i magen, men prøvde å tænke på nokka ainna einn akkurat det. Flyet begynte plutselig å riste og kaste litt på sæ, og tyskerdama e å leite i stollomma foran sæ og finn fræm en spypose som ho begynne å rasle med. Da va det umulig å tænke på nokka ainna, og æ kjente at nu begynte æ også å bli skikkelig dårlig. Observang som flyvert Kjell er så ser han at æ begynner å bli litt bleik i ansiktet. Han kommer bort og spør mæ om det e nokka han kan hjelpe mæ med. Ja, svarer æ. Kan du la mæ være i fred. Æ er kvalm, og da hjelpe det i alle fall ikke at du fær å svinse rundt hær og spør mæ om korsn det går. Kjell bli litt forfjamsa men kommer seg vækk.
Vi kommer oss ned på bakken og utrolig nok har både æ å tyskerdama mageinnholdet der det ska være når flyet tækse inn te tærminalbygninga. Æ kommer mæ av flyet, bli ønska god tur videre av han Kjell flyvert og skynde mæ ut i håp om at flyet mett videre også skal være forsinka slik at æ blir med. Det var det ikkje. Flyet gikk på rutetid og det va dagens siste fly videre.
Æ har ikkje latt depresjonen sige ordentlig inn før æ bli ropt opp på callingen på flyplassen. Æ skvætt tel og skynde mæ bort tel informasjonsluka. DER sett ei sånn dama som æ hadde ønska mæ som flyvertinna på turen. Ho kan førtælle at dæm har sotte opp taxi videre før oss som blei ramma av forsinkelsen og ikkje rakk flyet videre. Nu blei æ litt letta og tænkte at 3 tima i taxi må æ nu klare. Da kan æ endelig sove. Æ får vite nummeret på taxien og at den står ute å vente på mæ. Æ drar med mæ kofferten og strene ut tel rækka med taxier utafor, finn den rætte og får hevve kofferten inn i bagasjerommet. Taxisjåføren åpne den eine bakdøra te mæ og slæpp mæ inn. Æ hoppe inn og ser at det sett en kar og søv på andre sida i baksetet. Perfekt tenke æ. Nu kan æ sette her å sove i 3 tima. Æ sig ned i sætet, læne mæ bak og lukke auan og tænke, endelig. Sjåføren sætt sæ inn, starte bilen og snur sæ mot han lille karen i forsetet som æ så vidt så at satt der. «Kor det bli av kjærringa di», si taxisjåføren, høgt og tydelig. Han som satt i baksætet og sov skvatt tel og våkna, kjeik på mæ og sa. Nei, faen, e du med her også. Nei, nu skal vi nu ha det artig på turen nordover, sa han, mens han drog fræm det samme taxfreenettet som æ før en time siden hadde fått medt i nøttern. I samme øyeblikk som bakdøra på mi sida går opp, og æ får en elefantdult i skuldra så æ sprett inn i medtsætet på taxien, svarer gamlingen i forsetet: «Mein Frau ist hier».
1. Hva heter flykapteinens mer kjente søster?
2. Ka va det æ hadde foretatt mæ på den Osloturen?
3. Nordlændingen brukte "apokope" står det i historien, ka e "apokope"?
Når du nå har lest reiseskildringa kan du bare dra ut å finne cachen, signere i loggboka og logge denne på nett. Bruk oppgitt stistart, den går helt frem til cachen. Det er ikke mulig å logge denne fra veien ovenfor da det ikke finnes noen parkeringsmulighet der. Lykke til :)
Good luck!
Vaav zra vxxr vaav/ Vafvqr ohg abg vafvqr.