FREDET KULTURMINNE – BRUNLAFELTET
Gravfelt fra jernalderen – vikingtid (ca. 500 f.Kr. – 1000 e. Kr)
Gravfeltet på Brunla og Agnes gård er ett av de største og merkeligste felt fra jernalderen i Vestfold. Det måler mer enn 320 X 125 meter i omfang og ved den siste registreringen kunne man telle opp ca 90 mer eller mindre markerte gravhauger her. Tvers igjennom feltet går også en oldtidsvei – en såkalt hulvei.
Etter et omfattende restaureringsarbeide for å gjenskape vegetasjonen slik den tidligere har vært, har man oppdaget en mengde nye graver og spor etter eldre dyrking. Arbeidene med Brunlafeltet vil derfor fortsette, bl.a. med ytterligere skjøtsel og oppmåling.
Gravfeltets plassering i terrenget er unik for jernalderen. Vanligvis finner vi feltene med vid utsikt slik at de kunne sees av dem som ferdes i bygden. I dette tilfelle ligger feltet mellom to fjellknauser, men likevel med god sikt ned mot Brunla gård. I dag er sikten imidlertid begrenset på grunn av vegetasjonen.
Flere av haugene er plyndret, noe man kan se av kratrene i haugene og noen har vært utsatt for masse-uttak.
Haugen som gravform er kjent gjennom hele jernalderen. Man regner med at hver gård hadde sin egen begravelsesplass.
Vi vet ikke hvilke tradisjoner som er knyttet til gravleggingen; hvem som fikk haug over graven eller hvem som måtte nøye seg med enklere former. Det er antatt at gravhaugen var forbeholdt makteliten i samfunnet eller på gården. I slike tilfeller ville en haug ha representert en generasjon.
Cachen er ikke plassert i eller ved noen av gravhaugene. Respekter området og ikke gjør noen skade. Boksen finnes i skråningen opp mot åsen på motsatt side av stien i forhold til gravhaugene.