Bjørnehiet på Hisåsen Traditional Cache

Koordinatene er ved inngangen til Bjørnehiet.

Du bør også gå opp på toppen for å nyte en fantastisk utsikt, og for å se restene etter den optiske telegrafen som en gang sto der.

I steinvarden på toppen ligger det også en gjestebok som du er velkommen til å skrive deg inn i.

Dette er en lett tur, og når man kommer fram er det en vakker utsikt over skjærgården. Hisåsen er et vakkert beliggende flatt fjellplatå bare 77 moh. Men siden det ligger langt ut mot havet på strekningen mellom Risør og Tvedestrand, får vi imidlertid en fantastisk utsikt derifra.

Du kan komme til Hisåsen fra flere kanter, men dersom du skal parkere bil kan det gjøres for eksempel i nærheten av N 58 41.469 E 9 09.792. Følg grusveien opp bakken til N 58 41.252 E 9 09.964. Herfra er det blåmerket sti til toppen. Du kan også parkere ved N 58 41.281 E 9 11.993, følge veien som går i sørlig retning til N 58 40.918 E 9 11.674. Også herfra går det blåmerket sti til toppen. Begge veivalg er ca 2 – 2,5 km hver vei.

Turen passer også for barn, for den er ikke så lang eller uveisom. Den går på sti og litt på vei - gjennom skogsterreng - og etter hvert mot toppen, på svaberg mellom furutrær fram til platået der varden står. Og utsynet fra toppen er vidt og åpent.

I steinvardens vestside finner du en bok som du kan skrive deg inn i, evt. med en liten hilsen til de som kommer etter deg. Eller beskrivelse av turen, været osv.

Det blir en fin rundtur dersom man besøker de andre tre cachen som er her ute:

Sundsdalstoppen, Kvennkilen og Sildeheia.

English: This is an easy trip. The top is only 77 m over the sea, between Risør and Tvedestrand. But because it is near the coast you will meet a beautiful view over the sea and islands.

You can reach the top from different positions. If you have to park a car, try N 58 41.469 E 9 09.792. Follow the gravel road up the hill to N 58 41.252 E 9 09.964. Then you can follow the blue marked path to the top. You also can park at N 58 41.281 E 9 11.993, follow the road at south to N 58 40.918 E 9 11.674, and then the blue marked path to the top. Both routes is about 2.5 km one way.

Bjørnehiet

På østside av toppen, og litt nedenfor er det en hule i fjellet der det i tidligere tider var et bjørnehi. At det har vært bjørn i området vitner navn som Bjørndalen, Bjørndalskjerr, Bjørnholla, Bjørholt, og flere. For å komme til bjørnehiet må du gå til N 58 40.564 E 9 10.597 og så gå mot syd.

Brunbjørn (Ursus Arctos)

For 150 år siden hadde Skandinavia en bestand av brunbjørn på 4000-5000 individer. En har beregnet at to tredeler av bestanden levde i Norge. I dag har vi opp mot 160 bjørner som oppholder seg helt eller delvis i Norge, hovedsaklig i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland.

Årsaken til den sterke nedgangen i bjørnebestanden var skuddpremieordninger i Norge og Sverige som førte til at det ble jaktet hardt på brunbjørn. I perioden 1850-60 ble det skutt 200-300 bjørner pr. år i Norge. I 1973 ble brunbjørnen totalfredet i Norge.

Brunbjørn i Norge har i dag status som sterkt truet (Norsk Rødliste 2010).

Hva spiser bjørnen?

Brunbjørnen er et rovdyr og samtidig en alteter. Dietten består i hovedsak av bær, maur, elg og andre klauvdyr, men den spiser også urter og gress. I Norge kan sau utgjøre en vesentlig del av dietten i de områder hvor det er sau på utmarksbeite. 

Næringssammensetningen varierer gjennom sesongen. Om våren når bjørnen kommer ut av hiet graver den ut maurtuer og spiser maur, som gir nyttig proteintilskudd etter den lange søvnen. Elg og rein omkommet i løpet av vinteren gir også et kjærkomment proteintilskudd i denne perioden. Også slakteavfall fra siste høsts elgjakt kan være viktig føde på denne tiden. Utover våren og forsommeren er elg og da hovedsakelig elgkalver viktig som næringskilde. Om sommeren er maur, urter og gress viktig, mens bær er meget viktig på sensommeren og høsten. Bær har høyt sukkerinnhold og gjør at bjørnen hurtig kan øke vekten mot den lange hiperioden. I deler av Norge er sau et viktig byttedyr sommer og høst.

Bjørnen er ingen effektiv predator på store fullvoksne elger, men under gunstige føreforhold på vårvinteren kan bjørnen ta voksen elg. Elgkalver er mer lettfangede enn voksne dyr, og er spesielt utsatt for å bli drept av bjørn i deres første leveuker. Bjørnen kan også ta rein, og også her er kalver mer utsatt.

Vintersøvn

Bjørnen har vintersøvn. Den går ikke i dvale slik som for eksempel piggsvin og flaggermus. Den senker bare kroppstemperaturen og hjerteslagene, og sover mens den tærer på fettreservene den har bygget opp i løpet av høsten.

Hiperioden varierer mellom 5-7 måneder. Selve hiet kan være en vindfallsrot, gravd ut i en maurtue, grus- eller jordbakke, eller rett og slett på bakken under grantrær. Et hi blir sjeldent benyttet flere ganger. Den vanligste typen av hi for skandinaviske bjørner er utgravde gamle maurtuer som er forlatt av mauren.

Binner som skal føde unger legger ned mer arbeid i valg og utforming av hi enn andre bjørner. Drektige binner går også tidligere i hi om høsten og kommer senere ut av hi om våren, enn andre bjørner. 

Unger og oppvekst

Unger fødes i hi i januar - februar. Et kull består av en til fire unger som mora dier under vintersøvnen. Ungene er svært små når de kommer til verden. De måler cirka 25 centimeter og veier bare 300-500 gram. Når de forlater hiet i mai, er de på størrelse med en hundevalp. Om høsten kan de nå en vekt på 40 kilo.

Ungene går sammen med mora hele det første leveåret, i mange tilfeller også året etterpå. Dermed rekker ikke bjørnebinna å få mer enn 5-8 kull i løpet av livet og gi opphav til maksimalt 10-20 unger. Dette er under forutsetning av optimale forhold. Sen kjønnsmodning, lange intervaller mellom hvert kull og høy dødelighet blant unge dyr gjør bjørnen til en sårbar art.

Nasjonale bestandsmål

Stortinget har fastsatt nasjonale mål for antall årlige ynglinger, altså ungekull.

Det nasjonale bestandsmålet for bjørn i Norge er fastsatt til 13 årlige ungekull. I 2013 ble det registrert 147 bjørner, av disse 55 hunnbjørner og 92 hannbjørner. Modellen anslår at det ble født 7 kull i 2013.

Binne med tre unger © Anders Sjølberg/Dellarte.tv

Hvordan teller vi bjørn?

Bjørn er vanskeligere å registrere enn de andre rovviltartene. Dette er blant annet fordi bjørnen ligger i hi på vinteren og ikke setter spor på snøen slik som de andre rovviltartene. Hvert år samler Statens naturoppsyn, elgjegere og andre inn bjørneekskrementer for å gi bedre grunnlag for å si hvor mange bjørner vi har i Norge..

Er rovdyr farlige?

Endel mennesker opplever frykt for store rovdyr som bjørn og ulv. Dette er ofte mennesker som bor i områder med rovdyr. Ofte er frykten knyttet til en oppfatning om barns sårbarhet overfor rovdyr, samt redsel i forhold til å bevege seg i utmarka.

Bjørn © Bo Kristiansson

En rekke forskningsprosjekt har undersøkt og beskrevet situasjoner hvor det har oppstått møte mellom mennesker og bjørn. I det skandinaviske bjørneprosjektet fant forskerne at i ca 80 prosent av tilfellene ble bjørnens atferd tolket som ikke aggressiv. De fleste bjørnene forsvant umiddelbart da de oppdaget mennesket. I tillfeller hvor det har oppstått skade har det oftest vært i situasjoner hvor jegere har vært på jakt.

Møte med rovdyr?

• Hvis du oppdager rovdyr som ikke har registrert deg er det fornuftig å vike av og forlate stedet rolig. 
• Hvis dyret har oppdaget deg, opptre rolig og ikke forsøk å skremme dyret med tilrop eller bevegelser. Trekk deg rolig tilbake.
• Hvis dyret virker truende, kan det være et tegn på at det er unger i nærheten. Trekk deg rolig tilbake og snakk med rolig stemme.
• En skal være varsom med å bruke skytevåpen som selvforsvar. Skadeskutte dyr kan opptre aggresivt, og en skadeskutt bjørn er en farlig bjørn

Kilde: http://www.rovviltportalen.no/content/364/Brunbjorn

English: The bear’s lair is located a little below and east of the top. Go to N 58 40.564 E 9 10.597. Many places in the area has name with bear (bjørn) in it: Bjørndalen, Bjørndalskjerr, Bjørnholla, Bjørholt

You can get a nice trip in the vicinity if you visit the three other caches:

Sundsdalstoppen, Kvennkilen and Sildeheia.

Optisk telegraf

Dette er en kopi et varslingsanlegg som befant seg på toppen av Hisåsen i Napoleonstiden. Anlegg ble satt opp på 1990-tallet, men ble dessverre ikke vedlikeholdt. Så nå er det bare noen nedfallsrester igjen.

I flere europeiske land var det i bruk optiske telegrafer. Stasjonene lå på høyder og fjellkammer nær kysten og i 6-8 kilometers avstand fra hverandre. Oppe i mastene var det montert lemmer som kunne dreies om en horisontal akse. Mastene kunne på denne måten vise forskjellige signalbilder alt etter hvilken kombinasjon av "åpen lem" og "lukket lem" som ble vist. De to armer med tilsammen 6 svingbare treluker eller "klapper", kunne signalisere 229 tegn. Hver signalstasjon hadde vakt. Det var fri sikt mellom hver stasjon. Langs en slik kjede av signalmaster var det mulig å overføre et signal.

Etter sigende kunne en få en rekordrask melding fra Bergen til Christiania på bare tre timer.

Dersom du ønsker å lese mer om emnet kan du gjøre det her. Du finner også mer interessant stoff fra Risør Museum

English short version: Optical telegraph

This is a notifying system from the period of Napoleon. The copy on the top of Hisåsen was built between 1990 and 95. Several European countries used this system. They were constructed on top of hills and mountains near the coast, 6 to 8 km apart from each other. In the mast there were several dropsides. The combination of position of them gives the different signals. With 6 dropsides they could send 229 signals. In a test the mean time delay in each station was 2 minutes. A super fast signal could reach from Bergen to Christiania (Oslo) in 3 hours!

In 1809 and 1810 there was built 175 signal stations from Hvaler to Namsos, a distance of 1300 km. But in 1814, when the fear of war was over, the optical telegraph in Norway was put down, it was too expensive.