Turen fra trailhead til GZ er bratt og kan være glatt når vått. Bruk derfor gode sko og ta med godt med tøy i tilfelle væromslag.
Koronitten er lokalisert I den nord-vestlige delen av Lindås nappen som er en del av Bergensbuen (the Bergen Arc System), se figuren under. Koronitten opptrer i en tykk, overskjøvet berggrunnsskive som kalles Lindåsdekket og opptrer i en bueformet struktur her i Meland nord for Bergen. Dekket ble revet opp fra berggrunnen et sted langt utenfor det som er kystlinjen i dag og skjøvet milelangt sørøstover – og oppå yngre avleiringer – under den kaledonske fjelljededannelsen.
Koronitt er ein anorthositt med såkalla korona-struktur, og er ein særeigen bergart for delar av Hordaland (særleg Bergensområdet) og Indre Sogn. Den er å finne mange stader i dei såkalla Bergensbuen, og ofte i gode førekomstar. Koronitt er kjennetegnet ved at den har klumper av mørke mineralkorn der en kjerne omgitt av flere konsentriske skall. Ettersom steinen omkring er hvit eller i alle fall lys anortositt, blir utseendet flekket, leopardaktig. Bergarten er opprinnelig en dypbergart, men den er blitt sterkt omdannet og faller nå i gruppen av metamorfe (omdannede) bergarter. Koronittene eller de omdannede anortositt-gabbroene har spredte, mørke klumper i en forholds lys grunnmasse. Klumpene består av flere mørke mineraler, hvorav rødbrun granat er særlig iøynefallende og karakteristisk. Bergarten er en omdannet anortositt-gabbro som nå består av 90-65 prosent plagioklas og resten mørke mineraler som olivin, ortopyroksen, klinopyroksen, granat og hornblende.
Den opprinnelige bergarten besto trolig av plagioklas med spredte, store krystaller av olivin. Bergarten kom under høyere trykk og høyere temperatur dypere nede i jordskorpen, og de to mineralene begynte å reagere med hverandre.
- Innerst: Først ble det dannet ortopyroksen på grensen mellom de to (grønnlig).
- Neste skall: Deretter ble ortopyroksen ustabil sammen med omgivende plagioklas, og det dannet seg klinopyroksen på grensen (svart/grått lag).
- Det brune: Ved fortsatt økning av trykket dannet det seg granat i grensen mot plagioklas.
- Svart rand mot den hvite anortositten: Amfibolranden aller ytterst skyldes omdanning ved lavere temperatur og tilførsel av vann.
Krystallisering er navnet på den prosessen der et stoff danner en fast ordnet repeterende gitterstruktur mellom flere molekyler, eller atomer. Dette skjer når et stoff går over fra gass eller væske til fast form. Vanligvis vil molekylene danne en ordnet gitterstruktur, men hvis avkjølingen skjer for raskt eller stoffet er i kontakt med et annet stoff som hindrer krystalliseringsprosessen, vil stoffet størkne uten at det er blitt dannet en indre krystallstruktur. For at krystallisasjon skal komme i stand, må konsentrasjonen av stoffet i løsning overskride løseligheten, dvs. løsningen må overmettes. Løseligheten av de fleste stoffene øker med temperaturen slik at krystallisering av mineraler opptrer i dypere lag. Selve krystalldannelsen foregår i to trinn, først kimdannelse, dernest kornvekst. Kornveksten foregår så lenge løsningen er overmettet og er avhengig av b.a. tid, trykk, temperatur. Krystallet vil vokse inntil metningen ikke lengre er overmettet eller at andre kimdannelser kommer til og starter nytt krystall. Krystallstrukturen avgjøres av molekylet eller atomet egenskaper og vil variere i størrelse og form samt om de er regulære eller uregulære.
Please email me any suggestions for improvements, corrections or additions to the text of this cache.
Send the answers by e-mail via the cache owner's profile page on Geocaching.com. You can log immediately after you have emailed me your answers.
Send svarene på spørsmålene via min email. Du kan logge straks etter at du emailet meg svarene på spørsmålene.
Logs without answers emailed to CO or with pending questions from CO will be deleted without any further notice.
Logger uten at jeg har mottatt svar på spørsmålene blir sletter uten forvarsel.
Spørsmål/Questions:
- Gå først til WP1 og deretter til GZ markert med en steinrøy og observer koronittene I berggrunnen. Studer koronittene nøye. Jeg skal ikke spørre om hvordan koronitter ble dannet da det er en god del for komplisert for en earth cache. Denne oppgaven er imidlertid lagt opp slik at dere skal få innsikt i oppbyggingen og kompleksiteten av koronitten. Gjør følgende observasjoner for en typisk størrelse koronitt: A) Hvor bred i mm er den indre mørke/grønne kjernen og hva heter mineralet det er bygd opp av? B) hvor tykk i mm er det neste svarte laget og hva heter mineralet det er bygd opp av? C) hvor tykt i mm er det brunlige laget, hva heter mineralet det er bygd opp av? og D) hvor tykt i mm er det ytterste svarte randen og hva heter mineralet det er bygd opp av?
- De ulike komponentene i koronitten har ulike krystallstørrelser selv om de harvært i samme trykk og temperatur - Hvordan er det mulig ?
- Du observerer et spesielt erosjonsmønster/fenomen i bergarten på bakken i området spesielt rundt GZ. Hva er det du observerer og hvordan trur du dette har blitt dannet.
- Ta et bilde av deg eller din GPS ved site uten å røpe svarene på spørsmålene over. Take a picture of your or your GPS at the site without revealing any of the answers to the questions above.
Sources:
http://www.nhm.uio.no/fakta/geologi/bergarter,
Structural geology and tectonic evolution of the Sognefjord transect, Caledonian orogen, southern Norway, 33 IGC excursion No 28, July 29 - August 5, 2008.
Wikipedia,