Snartemo stasjon ligger 152 meter over havet, på kilometer 428,85 fra Oslo. Innkortinger i jernbanetraseen østover gjør at stasjonen i realiteten ligger noen skinnekilometer nærmere Oslo enn dette, men traseen ned til Kristiansand har vært den samme i alle år og utgjør drøye 60 km langs sporet. Snartemo stasjon ble åpnet 17. desember 1943, da Sørlandsbanen mellom Kristiansand og Sira ble åpnet av den tyske okkupasjonsmakten, og dermed utgjorde en komplett bane mellom Oslo og Stavanger.
Det er ikke mye som har skjedd på Snartemo siden åpningen. Stasjonen fikk signalanlegg i 1965, ble fjernstyrt i 1969 og har vært ubemannet siden 1997. Plattformen ble nylig oppgradert for å kunne håndtere lengre tog bedre.
Snartemo stasjon, 1963 eller 1964. (Ukjent fotograf; Norsk Jernbanemuseums fotosamling)
Snartemo utgjør en ganske interessant stasjon, i det henseende at den ligger klemt mellom de to lengste tunnelene vi har på Sørlandsbanen: Hægebostad tunnel (8474 meter) og Kvineshei tunnel (9065 meter). I så måte utgjør stasjonstomta det eneste togreisende får oppleve av Hægebostad kommune, som sannsynligvis er den kommunen som relativt sett har mest jernbane i tunnel. Tunnelgravingen medførte at enorme mengder steinmasse ble tatt ut fra fjellet, og hvis en studerer omgivelsene, så ser en at hele stasjonsområdet er bygget på en gigantisk steinfylling. Det er også interessant å merke seg at det går en steinfylling sørover mot Lyngdal. Det er ikke tilfeldig, for tyskerne var faktisk i full gang med å anlegge en sidebane her!
Tunnelsprenging er et farefullt arbeid, og det er kanskje da ikke tilfeldig at minnetavlen over dem som omkom under arbeidet med jernbaneanlegget er reist her på Snartemo.
Snartemo stasjon under anlegg, 1942. Hele stasjonsområdet er anlagt på fyllmasser fra tunnelarbeidet.
(Fotograf: Anders Beer Wilse; Norsk Jernbanemuseums fotosamling)
Sørlandsbanen ble ferdigstilt flere generasjoner etter barnevandringstida, men om en tar en titt på kartet, ser en at traseen i stor grad følger den gamle stien. Flere av etappene går ved siden av banen, eller passerer forbi stasjonene. I så måte er toget et yndet transportmiddel når en skal ut og gå langs stien.
Minnestein på Snartemo stasjon over forulykkede ved Sørlandsbanens anlegg Kristiansand-Moi.
(Ukjent fotograf; Norsk Jernbanemuseums fotosamling)
Det er faktisk en myte at strekningen Kristiansand-Moi ble prosjektert og bygget av tyskerne. Strekningen var allerede planlagt før krigsutbruddet, og ventet ferdigstilt i 1946. En kan forsåvidt si at tyskerne framskyndet byggingen med et par år. Men nei - det var ikke mye tyskere som sto for selve byggingen heller. De snorrette tunnelene måtte de tyske entreprenørene gi opp grunnet det harde fjellet - det var kun god, gammeldags norsk rallarkraft som dugde. Men det er en kjensgjerning at disse arbeiderene ikke nødvendigvis hadde det største hastverket med å ferdigstille banestrekningen, "byggherren" tatt i betraktning. Uansett kan en jo tenke seg at mye av arbeidskraften, ofte bestående av lokale sesongarbeidere og tilreisende fra andre deler av landet, på sin måte tok opp arven etter barnevandringen. Noen fant også tonen med bygdejentene og slo seg siden ned her - slik en jo også leser at var tilsvarende tilfeller i enkelte journaler fra barnevandringstida.
I området rundt cachen får en et bedre inntrykk av steinfyllingen, som utgjør grunnforholdene her. I løpet av de 75 årene som har gått, er det bare furutrær som har fått skikkelig "fotfeste" under de karrige grunnforholdene.
Merk at ved plassering av og leting etter geocacher nær jernbanen, skal Jernbaneverkets retningslinjer, som angitt nedenfor, følges.
Geocacher og personer som er på geocaching skal aldri under noen omstendighet befinne seg nærmere jernbanesporet enn 5 meter.
Geocacher skal ikke plasseres:
- Innenfor inngjerdede områder
- På plattform
- På master, bommer, gjerder, lysfyr, signaler, stolper, skilt, benker, tavler, monitorer, anvisere, eller lignende installasjoner
- På eller rett under broer, på overganger, i underganger eller i tuneller hvor plassering kan mistolkes med plassering på spor. Slik plassering skaper stor risiko for mistolkning av GPS koordinater.
Geocacher må ikke plasseres slik at man må krysse jernbanelinjen for å finne den. I tilfeller hvor det oppstår tvil om det er behov for å krysse jernbanelinjen bør det indikeres parkeringskoordinater, slik at kryssing ikke forekommer. Der det er mulig, anbefaler Jernbaneverket at cacher plasseres 50 meter unna infrastrukturen.
Kilder:
Banedata 2004 - Thor Bjerke og Finn Holom (2004)
Mellom Lunde og Sira - Olaf Ingebretsen (2000)
Digitalt museum - Snartemo stasjon
Digitalt museum - Snartemo stasjon; minnestein
Digitalt museum - Snartemo stasjon; oversiktsbilde
English:
Snartemo station opened in 1943, along with the opening of the final part of the railway between Oslo and Stavanger, Sørlandsbanen (Sørlandet Main Line). This final part was finished by the German occupant authority during WW2.
You will notice that Snartemo is situated between two very long tunnels, each spanning roughly the longitudinal distance of the two first stages of the Child Wanderer Path. In fact, the entire station is built upon the excavated stone mass from the tunnels.
The Sørlandet Line between Kristiansand and Kvinesdal was built a few generations after the last children walked eastwards for work, but you will notice that the railway line closely resembles the route recognised as the Child Wanderer Path. Despite being built during WW2, most of the workers were Norwegians - some even locals who signed up for seasonal work. Thus, you may think of them as catching up on the older traditions.