Aremark kirke ligger med utsikt over Aremarksjøen. Stedet var velegnet som hvilested på ferd langs vassdraget, og er kjent som kirkested fra tidlig 1200tall. Opprinnelig var det bygd en enkel middelalderkirke i stein på stedet.
Dagens kirke ble oppført av murmestrene Johnsen og Andersen og tømmermester Suhrke, alle fra Fredrikshald (Halden), og etter tegning av arkitekt P. H. Holtermann. Den er oppført i teglsten vesentlig fra gården Vig i Aremark, og med takskifer fra Dalsland i Sverige. Den har 400 sitteplasser. Kirken ble innviet 6. november 1861.
Aremark kirke er ikke vernet.
Historikk
Sankt Laurentiuskirken
Opprinnelig var det bygget en gråsteinskirke i rundbuestil på stedet. Vi vet blant annet at den på 1600tallet var hvitkalket, med spontekket tak og at kleberstein også var i bruk – dette kan man finne på bakgrunn av bokførte reparasjoner. Mellom 1600tallet og 1800tallet var den, som så mange andre kirker privat eid, og ifølge de historiske kildene må den ha vært i generelt dårlig hold, underlagt stadige reparasjoner.
De hyppige krigene i området var førte til at Aremark kirke ble en noe fattigslig kirke, uten mange kostbare gjenstander. Kalk† og disk† av tinn (invl. 1675), "Efftersom Kirchen for nogle Aar er berøffuet, och da l sølf Kalck† och Disch† med mere Kirchens ornamenter blef bort staalen" … Tilnavnet "gavekirken" fikk den på grunn av innsatsen fra privatpersoner og lokale selskap.
I 1805 ble det tjærebredde, spontekte taket rammet av lyn og påfølgende brann. Kirken ble til slutt revet omkring 1850 for å gi plass til den nye.
Den nåværende kirken, innviet 1861
Grunnsteinen til nåværende Aremark kirke ble lagt i 1856. Det er usikkert om den er bygd på grunnmuren av den gamle kirken, eller om kun revet materiale har blitt gjenbrukt. Dette siste skal kunne ses i grunnmuren til tårnet. Det skal også angivelig ligge to kleberstein fra den gamle kirken i prestegårdshagen like ved. I tiden fram til at den nye kirken ble innviet ble prestegården benyttet som midlertidig lokale for gudstjenester.
Bygningen
Kirkens form er meget enkel, med et rektangulært kirkeskip i upusset tegl, et østvendt, polygonalt prestesakristi og et vestvendt tårn. Skipet har små, høyt plasserte rundbuevinduer og på nordsiden finnes det et seinere tilbygget våpenhus.
Inngangen er gjennom en dør i rundbuestil i bunnen av tårnet som krones av et oktogonalt, kobbertekket spir. Stiluttrykket er en enkel historisme med nyromansk preg.
Innvendig er kirken hvitpusset og malt. Galleriet kler hele vestmuren og hhv. halve syd- og nordmuren. Kirkerommet preges videre av de grønnmalte bjelkene som bærer en blå himling i sterk kontrast til rødtonene i benkene og i galleriets reis- og rekkverk.
Interiør og inventar
Døpefonten er plassert på nordsiden, prekestolen i syd og klokkerbenken står på korets sydside. Orgelet er plassert på vestgalleriet.
Døpefonten er en av de få gjenstandene overflyttet fra middelalderkirken. Den er utført i romansk stil av kleberstein. Kalkformet med riller på kummen. Den har et lite avløp sånn at vannet skulle renne ut i viet jord. I dag brukes døpefat.
Til hundreårsjubileet i 1961 fikk kirken en kalvariegruppe (skulptural fremstilling av korsfestelsen) skåret av Anthon Røvik til erstatning for altertavlen fra 1881 – et oljemaleri malt av Ole Pedersen Nybo i kopi etter Eilif Peterssens alterbilde i Johannes kirke i Oslo. Dette bildet henger nå til venstre for korbuen, ved døpefonten.
Prekestolen er sekskantet med store, marmorerte paneler. Himlingen over prekestolen er åttekantetet og "kronet". På undersiden finnes en enkelt due fra restaureringen av den gamle kirka i 1621-22. I 1891 fikk kirken en messehagel i rød fløyel, pyntet med gullbånd og kors.
Kirken har to klokker, den minste støpt av Anders Riise 1827. Den andre klokke støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1861. Begge i Vestfold. Den store klokken har inskripsjonen: "Thi nu ere alle ting beredte." Over er et relieff av en utstrakt hånd med kalk. På den andre klokken står det: "Jeg ringer støvet i gravet favn Gud favner sjelen i Jesu navn." Disse ble hengt opp da kirken var ny.
Orgelet er et Harmonium bygget av Olsen & Jørgensen 1910.
Gravkapell
Gravkapellet ble oppført etter tegning av Alf Fossby i 1929. Det er teglmurt og i en stil som komplimenterer kirken og står i nord-sydretning. Innvendig er murveggene pusset. Kapellet er dekorert med lysekroner, lampetter og rokokkostoler. Alt er gaver til kirken.
Kilder:
http://www.norgeskirker.no/wiki/Aremark_kirke
http://www.kirkesok.no/kirker/Aremark-kirke
http://www.marker.kirken.no/web/PageND.aspx?id=99427
http://www.artemisia.no/arc/historisk/aremark/aremark.kirke.html
Foto: kirkesøk.no og norske-kirkebygg.origo.no
