Skip to Content

<

STRUTS ELLER KOLIBRI vårt første utlegg

A cache by team midtboen Send Message to Owner Message this owner
Hidden : 3/11/2015
Difficulty:
2 out of 5
Terrain:
2 out of 5

Size: Size: other (other)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Dette er vårt første utlegg. Håper den faller i smak til besøkende.


Strutsen (Struthio camelus) er en stor flyveudyktig fugl som er hjemmehørende i Afrika (tidligere også Midtøsten). Den har et svært karakteristisk utseende med lang hals og lange føtter, og har evnen til å løpe i omkring 74 km/timen, noe som gjør den til den raskeste landlevende fuglen. Strutsen er også verdens største fugl og legger de største fugleegga.

Strutsen veier fra 93 til 130 kg, selv om enkelte hanner har blitt veid til 155 kg. Hannene kan bli rundt 2,5 meter høye, mens hunnene er fra 1,7 til 2 meter høye. Fjærene hos hannene er for det meste svarte, og hvite ytterst på vingene og ved stjerten. Hunnene og unge hanner er gråbrune og hvite. Hodet og halsen er nesten nakne, med bare et tynt lag dun.

Strutsen lever i nomadiske grupper på 5 til 50 fugler, som ofte lever sammen med andre gressende dyr, f.eks. antiloper og sebraer. Strutsen lever hovedsakelig av planter, den eter også insekter.

Hannen blir kjønnsmoden når den er 2 til 4 år, hunnen blir kjønnsmoden omtrent 6 måneder før hannene. Hannen lager reiret, som er ei grop i bakken som er ca. 30 til 60 cm djup. Reiret, som er felles for flere hunner, kan ha 15 til 60 egg, der hvert egg i gjennomsnitt er 15 cm langt og 13 cm bredt, og veier 1,4 kg. En enkelt hunn legger gjerne mellom 4 og 10 egg. Hunnen ruger om dagen, hannen om natta. Rugeperioden er fra 35 til 45 dager.

Strutsen har i mange år levert produkter til mennesket. Tidligere var strutsefjær svært populære til pynt på klesdrakter. I dag drives det oppdrett av strutser for produksjon av strutsekjøtt. Kjøttet er magert, men minner litt om oksekjøtt.

I motsetning til det mange tror, gjemmer ikke strutsen sitt eget hode i sanden når den blir redd.

Kolibriene (Trochilidae) er en gruppe med små fugler som hører naturlig hjemme i Amerika og er blant verdens minste. Aller minst er bikolibri (Mellisuga helenae), som også er verdens minste jevnvarme art og endemisk for Cuba. Den veier omtrent 1,8 gram og blir cirka 5 cm lang. Til sammenligning veier den største kolibriarten kjempekolibrien (Patagona gigas) omkring 18 gram og kan bli cirka 22 cm lang. Kolibriene deles gjerne inn i to underfamiler: Phaethornithinae (eremittkolibrier) og Trochilinae (typiske kolibrierDen ultralette beinbygningen skyldes at beina er enten porøse eller (i noen tilfeller) hule. Kolibrier har vanligvis et spisst og tynt (rett eller krummet) nebb (av varierende lengde) tilpasset blomstene de drikker nektar fra. Tungen er tilsvarende lang og tilpasset næringsgrunnlaget på samme måte. Tungespissen er W-formet og har behåring, slik at næringen kan inntas mest mulig effektiv.

Disse fuglene har korte ben og veike føtter som ikke brukes til å gå med, men kun til å holde seg fast på greiner og slikt. Hjernen utgjør cirka 4,2 prosent av kroppsvekten, noe som er mer enn hos alle andre fuglearter. Artene mangler nærmest luktesans, men har til gjengjeld et svært godt utviklet fargesyn (bedre enn oss mennesker). De kan også oppfatte ultrafiolett lys.

Kolibrier har normalt 10–11 håndsvingfjær (framdrift), noen arter også 9 eller 12, men kun 6 armsvingfjær (bæreflate). Det normale hos andre fugler er 10–15, og enkelte albatrosser kan ha hele 37. Kraftig vingemuskulatur, som utgjør omkring 30 prosent av kroppsvekten, setter disse fuglene i stand til å bevege vingene i et 8-tall mønster som skaper løft (oppdrift) når vingene slår, begge veier. Det gjør at disse artene kan fly både framover og bakover, sidelengs, eller henge stille i luften. I en viss utstrekning kan de også fly opp-ned, for en kort stund. Dette kommer til nytte når fuglene oppsøker blomstene for å hente nektar, side de ofte er for tunge til å sitte på selve blomsten. De mindre artene kan ha 70–80 vingeslag i minuttet, mens de større har 10–15 slag. Under parringslek kan enkelte nordamerikanske arter ha opp mot 200 vingeslag i sekundet.

Fjærdrakten består (hos normalt store kolibrier) av omkring 940 fjær. Artene i gruppen Trochilinae har en metallisk (iriserende) glans i fjærdrakten og hannene er spesielt fargesterke og fargerike. I gruppen er kjønnsforskjellen ofte stor og hunnene er typisk mye mindre prangende. Hos gruppen Phaethornithinae er fargene dusere og mindre prangende. Mange arter mangler helt eller delvis den metalliske glansen i fjærdrakta. Blant fuglene i denne gruppen er det også liten kjønnsforskjell.

Kolibrienes hjerte slår opp mot 250 ganger i minuttet under hvilepuls, og opp mot 1260 ganger i minuttet når fuglene flyr. De trekker også pusten i snitt 250 ganger i minuttet.

Her i norge kan vi til tider oppleve ett innsekt som ligner på kolibrien. Dette er en dagsvermer som holder til i sør-europa, men som kan komme opp til nord på sommeren. Den har en lang snabel som kan ligne litt på ett kolibri nebb. 

Kilde: Wikipedia.

 

Gratulerer til Team Rostein med FTF, Eve84 med STF of Lenko89 med TTF.

Additional Hints (No hints available.)



 

Find...

75 Logged Visits

Found it 69     Write note 3     Temporarily Disable Listing 1     Enable Listing 1     Publish Listing 1     

View Logbook | View the Image Gallery

**Warning! Spoilers may be included in the descriptions or links.

Current Time:
Last Updated:
Rendered From:Unknown
Coordinates are in the WGS84 datum

Return to the Top of the Page

Reviewer notes

Use this space to describe your geocache location, container, and how it's hidden to your reviewer. If you've made changes, tell the reviewer what changes you made. The more they know, the easier it is for them to publish your geocache. This note will not be visible to the public when your geocache is published.