Jønsjøen er den søndre og siste sjøen i Gullverkvassdraget. Det er den første sjøen etter vegen fra Sundet oppover mot Gullverket og Nord-Odal. Bebyggelsen rundt sjøen kalles gjerne Jønsjøgreina.
I uminnelige tider har sjøen ligget som ei naturperle i landskapet. Terrenget har i alle tider ligget til rette for skogbruk, jakt og fiske.
Den første kjente bosettinga ved nordenden av sjøen kom om lag 1750. Da hadde Tynsåkbøndene bekkekvern og mølle der elva fra Fløyta renner ut i Jønsjøen (omtrent der du står når du har funnet cachen). Der ble det også sagbruk i 1850-årene. Møllebruket ble nedlagt i 1867 og før 1900 ble det også slutt på sagbruket.
Neste bosetting kom i 1815 på Iversbråtan på østsida av sjøen. De første husmannsfolka der var Anders Amundsson og Mari Larsdotter. Plassen var i samme slekts eie i om lag 125 år – til 1939.
Jønsjøen har alltid vært viktig som naturressurs. Det var vatnet fra Jønsjøen som ga kraft i Jøndalsåa. Der ble vannkraften utnyttet allerede så tidlig som i 1690-åra, der var både bekkekvern og sagbruk. Rundt 1900 var det mye industri langs Jøndalsåa.
Før 1910 var sjøen mye mindre enn den har vært de siste 100 åra. Tidlig i 1900 ble det dambygging og regulering for bedre utnyttelse av vannkrafta. Jønsjødammen ble bygget i 1910 av Eidsvoll kommune som bygde kraftstasjon ved Jøndal.
Etter at dammen kom ble sjøen mye større. All kjøring fra skogen foregikk med hester, sleder eller geitdoninger. Det var mest kjøring av tømmer. Jønsjøen var et sentralt sted for all kjøring i området før bilismens tid. Flere vinterveger gikk over sjøen. Det var tre hovedveger som ble brukt hvert år. Kjøringa over sjøen begynte når isen var god nok om høsten og slutte omtrent ved påsketider eller midten av april. Vinteren 1981 var det siste året med hestekjøring i allmenninga.
I 1924 var det storflom etter en regnfull sommer. Dammen ved Setertjernet brast og vannet fosset ned mot Jønsjøen. Naturødeleggelsene var store og synlige i flere tiår etterpå. Det ble et voldsomt press på Jønsjødammen, men den var solid og holdt stand.
I 1920 gikk flere bønder og skogbrukere sammen og anla sagbruk på vestsida av sjøen, men drifta var neppe særlig lønnsom. I 1939 ble bruket solgt til Eidsvoll Almenning, som i dag selger byggematerialer på samme sted.
Vinteren 1920 fikk noen hesteeiere ideen om å danne travselskap. Så vintertid var det både trening og travløp på isen på Jønsjøen. Dette holdt seg i mange år, helt til 1980-årene. De siste 20 årene har det ikke vært noe løp, men historiene om travløpene på Jønsjøen lever fortsatt.
I dag er det mest gjeddefiske som foregår her. Det sies at man aldri drar fra fisking på Jønsjøen uten minst en gjedde. Under brua fanger folk mort som deretter brukes som agn. Er man litt uheldig kan man få dekk og andre bildeler på kroken, for det har tidligere vært et yndet sted å kvitte seg med søpla si, og ingen har tatt seg bryet med å rydde.
Cachen er inspirert av ryktet Jønsjøen har som et glimrende sted å fiske gjedde. Vær snill å sette cachen tilbake der du fant den når du er ferdig. Ikke legg ut bilder av den, folk skal helst ikke vite hvordan den ser ut.
Jønsjøen is a lake where a lot of activities has taken place over the years. It has played an important part in industry, as a resource for hydroelectric power for sawmills, mills and powerplant. In winter there was also roads across the ice, this was before the automobile. For many years, up to 1980, there were also horse racing on the ice.
Nowadays, the lake primarily serves as a great fishingspot for pike. The cache is inspired by the rumour that you (if you’re fishing) never leave this lake without at least one pike. Please put the container back where you found it when you’re done.
