Annys skolevei.
Denne turen har jeg valgt å kalle Annys skolevei og senere arbeidsveien hennes. Veien starter her ved Brøløs camping. Bilene må parkeres på høyre side av innkjørselen, ved siden av søppeldunkene. Turen tar en time i russletempo. Anny gikk turen på 20 minutter da hun var yngre. Det er også en hund i huset som elsker å gjø , men den liker bare og høre sin egen røst. Jeg har avklart at vi kan parkere her. Den ruta dere nå skal gå, har Anny brukt som skolevei siden hun var 12 år. Det tok lang tid for meg å få henne med på denne turen for å vise meg veien. Siste gangen hun var over her var i 1991. Anny flyttet hit til Hull fra Bamble i 1957 med sin far og mor. Moren døde 4 år senere. Faren flyttet i 1968, så etter den tid bodde hun alene her. På første gården dere kommer til, bodde hennes onkel og tante. Den heter Oterheia. Her går stien helt inntil huset , men det er helt greit, selv om det er folk her. Etter Oterheia vil dere komme til en bru. Den fører deg over til Hulløya hvor Annys hjem var i 34 år. Brua ble laget i 1950 åra og fornyet 20 år senere. Men vi fant ut at den må ha blitt fornyet etter dette også. Anny savnet rekkverket. Midt på brua gikk de gamle kommunegrensene mellom Sannidal og Skåtøy. Anny kunne fortelle at familien hennes, som bodde i Sannidal, fikk høyere trygd enn familien som bodde i Skåtøy, dette fordi Sannidal var en rikere kommune. Den neste gården er Hulløen, men ble kalt for Huldreia ; dette fordi Hulløen hørtes så fint ut. Her går vi også helt inntil huset. Dette er greit. Fra Huldreia og ned til gården var det Annys jobb å måke; tenk etter når dere går for å se avstanden . De som bodde på Huldreia, måka opp til Oterheia. Hun kunne være oppe og se på været flere ganger på natta for å sjekke når hun måtte opp for å måke så hun kunne rekke skole eller jobb. Når isen på Hull var sikker, gikk hun over isen, som hun også måket. Hun fortalte at en gang hadde hun brukt 6 timer og da var hun bare kommet halvveis. Hun fortalte at nesten hele hennes fritid gikk med til og skjære og hogge ved. Noe av veden ser dere ligger i det skjulet som holder på å falle ned. Det er fortsatt stablet fint opp den dag i dag. Det er også verdt å nevne at de hadde en ku i fjøset . Melka ble levert på Gofjell og hentet med bussen og fraktet til Kragerø. Anny gikk barneskolen på Gofjell helt til den ble lagt ned. Men det var også selvfølgelig mange fine dager ved Hull som hun sa ,men dette er et lite sammendrag av Annys hverdag. Ha en fin tur.
