Håfoss ligger midt i Etne, ikke langt fra Etne sentrum. Fossen har i fleire hundreår vore nytta av bøndene til diverse føremål.
Der har vore tre kverner, ei stampe, Etne Meieri, bygd i 1893, sagbruket til Ragnvald Kringlebotn frå 1905 og Etne bygdemølle, opna i 1923.
Hvorfor blei det skipa meieri på Håfoss? Årsaken til det må vi til Amerika og finne. Der blei det nemlig mot slutten av 1800-talet produsert korn i store mengder, som blei eksportert til Europa. Her blei dette kornet solgt billigere enn det som var overkommelig for de norske bøndene. Kornproduksjonen gikk attende og for å kompensere for dette, auka mjølkeproduksjonen. Rundt om i landet dukka det opp mange meierier som følgje av dette, også på Håfoss. Her sto meieriet klar til mottak av mjølk den 22. februar 1893.
Første driftsåret leverte 63 bønder 90 000 liter mjølk. Bonden fikk 5, 8 øre per liter mjølk. De første 20 åra blei det bare produsert smør på meieriet, som i stort mon blei eksportert til England. Siden fikk de løyve til å selje frisk mjølk til både Odda-folk og bergensere.
Etne Mølle
Etne Mølle, som tok imot sin første kornlevering i 1923, hadde vore på tegnebordet i mange år. Mølla skulle skille seg frå den tradisjonelle måten å male korn på ved at dette skulle bli ett industriforetak; det skulle drives stort og effektivt. Fossen var kraftgrunnlaget, og det blei kjøpt inn turbiner og dynamo som sikra den jevne driften. Men elektrisiteten viste seg å vare attraktiv og for de andre som budde og arbeidde i bygda, og meieriet var tidlig ute og sikra seg strøm til lokala sine. Hos handelsmannen blei og strømmen ønsket velkommen. Møllemesteren hadde travle dager; han skulle ikke bare drive mølla, men og drive strømmforsyningen i bygda
Møllemesteren hadde ei grunnlønn på 500 kroner. I tillegg fikk han 200 kroner for tilsynet med strømsalget. Han fikk og 10 % av bruttofortjenesten kvart år (1923-tal). Bøndene kom og leverte kornet sitt, og fikk det malt til disse prisene: Sammaling av tørka korn: 4 øre, råmaling: 3 øre, tørking, skaling og maling; 6 øre. Etter noen års erfaring endret prisene seg og blei mer nyanserte.
Industrien på Håfoss førte med seg noen endringer i bustadmønster og folketall, men ikke i stort omfang. Meieriet blei flytta til Etne i 1958 og Etne bygdemølle flytta i 1994 til et nytt anlegg på Tongane ved Etnesjøen. Dermed var det ikke noe annet enn beboerne og landhandelen. Landhandelen er også nedlagt nå. Meieriet har vorte privat bustad og mølla står til forfall.