HV - Firfisle
 |
Historiske Vandreruter
|
 |
Denne cachen er knyttet til den historiske vandreruten Finnskogrunden.
Finnskogrunden er en del av prosjektet Historiske Vandreruter (HV), et samarbeid mellom Riksantikvaren og Turistforeningen. Finnskogrunden går mellom finnetorp og andre kulturminner rundt innsjøen Møkeren.
Lokale geocachere har hjulpet til med å gjøre vandreruta enda mer attraktiv ved å legge ut cacher langs ruta. Les mer om prosjektet på Riksantikvarens sider.
Firfisle
Firfilse tilbører krypdyrfamilie i underordenen øgler (Sauria). Hovedsakelig små landøgler, kjent fra mesteparten av den gamle verden, særlig Afrika. I alt er kjent ca. 25 slekter og om lag 200 arter. Hodet og kroppen er dekket av små plater og skjell, ordnet i rader. Bena korte med lange fingrer. Halen lang og rund og kan, hvis det er fare på ferde, kastes av. Den vokser da senere ut igjen, men er kortere enn den opprinnelige og kan ikke kastes av mer (selvamputasjon).
Største slekt i Europa er Lacertamed ca. 30 arter. I Norge har vi bare én art,firfisle (også kalt skog- eller bergfirfisle), Lacerta vivipara. Gjennomsnittslengden er ca. 12 cm, men den kan bli opptil 18 cm (halen utgjør over halvparten). Ryggen varierer fra grågrønn til rødbrun med mørke flekker hos hannen og hvit aktig hos hunnen. Det finnes også en nesten svart variant. Forekommer over hele landet helt til snaufjellet og opp til Ishavet (når lengst mot nord av alle øgler – over 70° n.br.). Lever på solvarme steder i skog, mark og fjell, mellom mose og lyng. Er meget sky og rask. Den ernærer seg av forskjellige insekter, mark, snegler m.m. Kommer ut av vinterdvalen straks etter snøløsningen, og paringen foregår i mai. De 5–8 eggene beholdes ca. tre måneder i egglederen, til ungene er fullt utviklet. Egghinnen brister under eggleggingen, slik at det ser ut som om dyret føder levende unger (der av navnet «vivipara»). Straks etter «fødselen» overlater moren avkommet til seg selv. I de første dagene ligger ungene nesten ubevegelige, men snart blir de livlige og begynner å spise grådig. De voksne dyrene legger seg i vinterdvale i slutten av september, de unge noe senere.
I Danmark og Sør-Sverige finnes dessuten sandfirfisle (L. agilis), som blir ca. 20 cm lang og legger egg som de fleste andre firfisler. Smaragdfirfisle (L. viridis) som kan bli 40 cm lang, er kjent fra Alpenes sørskråninger og andre steder i Sør- og Mellom-Europa. Murfirfisle (Podarcis muralis), 20–25 cm, er alminnelig utbredt i Mellom-Europa og middelhavslandene, hvor den ofte opptrer i et stort antall varianter. Perlefirfisle (L. Lepida) i Portugal, Spania og Sør-Frankrike er Europas største firfisle; kan bli inntil 60 cm lang.
Kilde: Wikipedia