Helt øst i Vestfjorddalen på en sandbanke ved Tinnsjøen ligger Mæl kirke, høyt og fritt med utsikt mot fjell og fjord.
Fra kirketårnet har kirkeklokkene i snart 175 år kalt kirkelyden til gudstjeneste. I alle år kalt mennesker i sorg og glede, i gode og vonde dager.
Historikerne mener at bosetningen i Mæl skriver seg fra folkevandringstiden, perioden mellom år 400 og år 600 e Kr. og skriver videre at området hvor kirken i dag ligger var samlingssted og tingsted i soknet. Det var derfor naturlig at Mæl sokn fikk sin første kirke her. Det finnes svært få skrevne kilder om den første kirken, men de som har gransket historie mener den første stavkirken antagelig lå på plassen alt fra 1100 – tallet. Stavkirken som først stod på plassen ble revet i 1836 kun få år før det ble vedtatt en lov som gav de fleste stavkirkene i Norge dødsstøtet. Loven påbød nemlig at kirkene på landet skulle ha sitteplass til 30 % av dem som sognet til kirken og valget ble da utover Norge å erstatte de fleste stavkirkene med en ny kirke. I visitatprotokollen fra 1828 står imidlertid følgende om den gamle stavkirken på Mælshaugen; ” kirken er saa svag at den i storm meget kjendelig beveges af denne, hvorfor det synes forbunden med meget fare deri at ytre den Formening at al Gudstjeneste deri burde ophøre og Kirken strax nedrives” Mæl kirke som vi ser i dag er tegnet av slottsarkitekt Linstow. Historien forteller at flere håndverkere i Tinn så på tegningene, men hadde problemer med å forstå disse. Bare en våget å ta byggeoppgaven, 31 årige Gunlek Leidulvsson Vemork, for øvrig samme Gunlek som i 1842 gjør påbygget på Dal kirke. Gunlek var en meget dyktig håndverker. På Mælshaugen stod den nye kirken ferdig og ble innviet 25. august 1839.Mæl kirke har to kirkeklokker som sannsynlig har kommet fra den gamle stavkirken. Den nyeste har inskripsjonen ”støbt af Knut Andreas Sundt i 1850”. I følge visitatprotokollen 1846 står det at denne er omstøpt og mye kan da tyde på at det er den gamle klokka som klinger i den nye. Den eldste klokka har inskripsjonen ”Amstelredam Anno 1734. Det var lenge noe uklart hvem som hadde støp denne klokka inntil en sammenligning med en av kirkeklokkene i Heddal stavkirke løste spørsmålet. Klokkene var i form og ornamenter like, men klokka i Heddal stavkirke var noe større og kunne derfor vise hele inskripsjonen som fortalte at klokkestøperen er Fecit Nikolaas Muller Amsterdam 1734. I 1973-74 ble Mæl kirke restaurert, etter et alternativ forslått av antikvar Tschudi-Madsen. Det ble nedlagt mye arbeide og kirken fikk tilbake den vakre fargesammensetningen den opprinnelig hadde. Blant annet ble alterrammen fra den gamle stavkirken restaurert.