Nora
Nora Helmer er hovedpersonen i skuespellet Et dukkehjem av Henrik Ibsen utgitt i 1879.
Stykket er et psykologisk samtidsdrama der Nora sammen med ektemannen Torvald Helmer
lever i et besteborgelig hjem i byen. Ekteskapet var som en dukke, hennes hjem et dukkehjem
og hennes ektemann refererer stadig til henne som hans lille «lerkefugl» eller «ekorn»
Hun undertrykkes, hun får ikke engang ha en nøkkel til postkassen. Når hun blir utpresset
på grunn av en forbrytelse hun gjorde for å redde sin manns liv, vil hennes mann sende henne bort.
Hun hadde forfalsket sin fars signatur på et gjeldsbrev. Hans eneste bekymring er hans eget rykte,
selv om det var kjærligheten til ham som drev henne til det. Hun gjennomgår en forvandling
i stykket fra mannens uskyldige «lerkefugl» til hun aller sist går fra hus og hjem.
For den viktorianske verden var dette skandaløst. Nora har siden inspirert undertrykte kvinner til å frigjøre seg.
Ekteskapet den gang var regnet som en av samfunnets grunnpilarer, og å portrettere det på
en slik måte var helt uakseptabelt. Noen teatre, spesielt i Tyskland, nektet å spille stykket,
så Ibsen ble presset til å skrive en alternativ slutt som var langt mindre dyster.
