Aurdalsnibba, 1125 m.o.h., er et kjent landemerke fra nord, både fra Ålesund, øyene og havet utenfor. Fjellet ser ut som en haifinne, med en rund profil avbrutt av et bratt stup mot øst, formen er lett å beskrive og lett gjenkjennelig.
Turen er markert som en 3-timers tur, men da har man god tid. Kanskje kommer en cache på toppen?
Fjellet kan minne om et ausekar snudd opp-ned, men fjellet som heter Auskjerret (= ausekaret) ligger bak Aurdalsnibba og er langt fra så markant, selv om det er knapt 100 meter høyere. Muligens oppfattes de to fjellene som deler av samme fjell på avstand, noe som kan ha skapt navneforvirring.
Formen på fjellet gjør at oppstigningen begynner bratt, men det flater ut etter hvert som man kommer oppover. Fordelen er at man raskt kommer opp i høyden og over skoggrensen. Omtrent halvveis går stien et stykke sørover, og blir dermed flatere. Her er et stor område med en rødlig, hard bergart, det største raudeberget i Sykkylven. I vest danner bergartene markante klipper som går under navnet Brudehusa. Brudehusa består av bergarten pyroxenitt med grønn og brunlig pyroxen og litt rød granat. En Earth cache er under planlegging for dette spesielle raudeberget.
På toppen av ryggen ligger ofte snø til langt ut på sommeren, som en hvit kappe, men det er ingen bre. Toppen er veldig lite markant. Turmålet pleier derfor å være det litt lavere punktet ved kanten av stupet mot øst, ikke selve toppunktet. Det er en lang rekke varder på toppen, og å avstand ser de gjerne ut som mennesker. De største vardene er nær kanten av stupet.
For å komme hit finner man først veien til Monster-trafoen, følg skiltene merket "Statnett". Et stykke opp i bakken tar en bomvei av til venstre (østover) mot Aurdal/Sunndalsetra. Turen inn i dalen til Sunndalssetra er naturopplevelse, og er alene verdt bompengene.
Startpunktet for stien er tydelig merket med et tre-skilt, og det er to biloppstllingsplasser, en litt før og en litt etter skiltet.