Det er ikke langt igjen til toppen, og dette er kanskje det luftigste stedet du passerer på vei oppover. Dvs. det er noen meter fra stien. Du trenger ikke gå her hvis du synest det blir for luftig, men de fleste fjellvandrere vil ikke ha noen som helst problemer med å gå dit og se Sandvika i fugleperspektiv.
Det hadde heller ikke de som bygget en mikrobølgereflektor her i forbindelse med utbygging av mobiltefonnettet i ditriktet. Det var ikke så lenge reflektoren var i bruk, snart ble antall master så stort at den ble unødvendig og plukket ned.
Men betongfundamentet står der fremdeles, sammen med stengene den var festet i og muttrene som holdt den fast.
Dermed passer det bra å legge en liten nano her.
Det betyr at du må ha med eget skriveredskap, og gjerne noe spisst du kan bruke for å lettere få loggen ut av cachen.
Husk også å rulle loggen godt sammen og legge den i lokket før når du skal putte den tilbake i nanoen og sette sammen.
Men har du for valne fingre, noe som lett kanskje på fjellet, så skal jeg godta et bilde av cachen fotografert med utsikt bak og noe som kan brukes som bevis på at det er deg. Er det tykk tåke og du er veldg sjenert, kan det selvsagt bli ett problem, men det finnes sikkert en løsning.
Ikke legg inn et spoilerbile. Selv om jeg ikke tror utfordringen med å finne den er så stor. Sett cachen tilbake slik den stod, så tåler den også sterk vind.