Selje
Vitenskapelig(e)
navn:Salix caprea
L., 1753Norsk(e) navn:seljeHører til:vierslekten,
vierfamilien,
MalpighialesHabitat:terrestriskUtbredelse:Europa og nordvest i Afrika
Det er sjelden selja når så grove dimensjoner som denne ved Eiktunet på Gjøvik
Selje (Salix caprea) er en art av løvtre i vierfamilien. Den har rødgul kjerneved og grå bark. Selja kan bli opptil 20 m høy, med en diameter på 40 cm og en alder på 80 år. Selja blomstrer tidlig på våren, med hann- og hunnraklerpå adskilte trær. De gule, lodne hannraklene kalles ofte for «gåsunger» eller «puselabber». Selje vokser best på tørr eller svakt fuktig, sandholdig eller kalkholdig leirjord. Lyskravet er stort.
Utbredelse og underarter
Selja er utbredt over hele Norge og Norden utenom Island; den forekommer nord til Hammerfest, og i Sør-Norge når den på Hardangervidda opp til 1140 moh. Stående kubikkmasse av selje er beregna til 5 mill. m³, med en årlig tilvekst på 150 000 m³. Nordland, Troms og Telemark er de fylkene som har mest selje. Den vokser ikke på Island, Færøyene eller Svalbard.
- Silkeselje (Salix caprea ssp. sphacelata) er en underart med utbredelse i hele den Skandinaviske fjellkjeden, dvs Langfjella og Kjølen samt ut til kysten på Nordkalotten. Den har hårete knopper og fjorårskvister, og hårete bladflater. Bladene er noe bredere enn hos selje, og nesten helrandet. Bladets sidenerver stråler ut i en spiss vinkel på midtnerven. Bladskaftene kan være omlag 4-8 mm lange, dvs dobbelt så lange som hos selje.
Egenskaper
Selja har en tydelig kjerneved som i fersk tilstand er rosa, og som ved tørking går over til rødbrunt. Yteveden er lyst gul med lite tydelige årringer. Veden er rettfibret og lar seg lett både kløve, skjære, dreie, skrelle og pusse.
Selje er et middels tungt treslag med en egenvekt omtrent som gran, mens styrken er noe svakere enn gran. Yteveden råtner lett i kontakt med jord, mens kjerneveden er bestandig mot råte. Veden krymper lite ved tørking, men den får lett sprekker.
Bruk
Historisk har selja vært brukt til ski, riveskaft og andre bruksgjenstander – og til seljefløyter. Tynne kvister har vært brukt til fletting, vidjer og til tønneband, og kvister og lauv har vært brukt til fôrtilskudd på gårdene (styving). Kjerneveden er på grunn av sin råtebestandighet blitt brukt til gjerdestaur. Trekull av selje har vært brukt i kruttframstilling og til tegnesaker. På grunn av sitt høye innhold av garvestoffer er barken blitt brukt til garving.
I dag brukes selje som virke for pyntegjenstander. Noe selje blir også skåret og høvla til panel. Det produseres også treull og annen emballasje av selje; ellers går virket til sponplateproduksjon og cellulose. I Sverige brukes selje som energivirke.
Som legemiddel har seljebark vært brukt i flere tusen år som febernedsettende, mot smerter i ledd og mot annen gikt. Seljebark virker også godt smertestillende ved hodepine og migrene. Hos kvinner i overgangs alder demper den svette og hetetokter.
Seljebarken inneholder salisylsyre og har gitt navnet til dette legemiddelet som nå fremstilles syntetisk (acetylsalisylsyre, i f.eks Dispril eller Globoid)
Barken høstes om våren når sevja går, barken fra grener og unge trær snittes med kniv og barken vires løs. Barken kan brukes frisk eller tørket. 20 gram tørket seljebark eller 40 gram frisk seljebark småkoker i ¾ liter vann i 30 minutter dvs til det er kokt inn til ½ liter. Denne halvliteren drikkes fordelt på 3- 4 doser utover dagen. Oppbevart i kjøleskap holder avkoket av seljebark seg i 2 til 3 dager.