Pennefeltet Traditional Cache

Helleristningene forteller oss om ei fjern fortid, og kunne vi språket, så kunne vi forstå. Men om vi ikke helt forstår, så kan vi likevel glede oss over det vi ser. Helleristningenes mangfoldige motiv gir oss uansett store opplevelser.

Helleristninger er bilder eller tegn som i førhistorisk tid ble risset eller hugd inn i bergflaten. Den lengste sammenhengende bergkunst tradisjonen i verden finner vi i Australia – det eldste bildet er ca. 60 000 år gamle.

I Norge kjenner vi til mer enn 1100 lokaliteter der det er bergkunst. Fra Finnmark i nord til Lista i sør og fra øyer på ytterkysten i vest til svenskegrensa i øst, finner vi helleristninger. Ristninger deler vi i to grupper: veidekunsten, fordi motivene settes i forbindelse med jegerkulturer, og jordbrukskunsten eller bronsealderristninger/sørskandinaviske ristninger (sirkelmotiver, menneskefigurer som f.eks. pløyer, dyrefigurer, skip- og vognfigurer).

Ristningene i Alta er den største kjente samling av helleristninger i Nord-Europa. De er oppført på UNESCO`s Liste over verdens kulturarv (1985), som omfatter kulturminner som er spesielt verneverdige i en internasjonal sammenheng.

De offisielle piktogrammene til Lillehammer-OL i 1994 ble inspirert av helleristninger. Den 4000 år gammel avbildning av skiløper verden kjenner til, er helleristning Skiløper fra Valenfeltet på Tro i Nordland (vandalisert i 2016).

Det er registrert i underkant av 100 ristningsfelt på Lista. Pennefeltet, som er et av de største fornminnefeltet på Lista ble oppdaget i 1917. 3000 år gamle helleristningene er en av de fineste eksemplene på ristninger fra bronsealder. Nær 90 % av funn fra bronsealderen i hele Vest-Agder kommer fra Lista. De fleste bronsegjenstandene som ble funnet på Lista, ble laget i Danmark eller Nord-Tyskland og Polen, og de må ha kommet sjøveien til Lista, først og fremst fra det bronserike samfunnet på Nordvest-Jylland.

På Pennefeltet/Jærberget finner vi ristninger av 22 skip-figurer med mannskaper, fotavtrykk, som peker nøyaktig mot stedet der sola går ned midtsommerkvelden og 60-70 skålgroper. Toppen av knausen er flat, og i uminnelige tider er det brent sankthansbål. Rundt knausen er det rester etter hustuft folkevandringstiden, spor etter bosetning fra steinalderen, gravfelt og gårdsanlegg fra jernalderen, og steingjerder fra eldre og nyere tid. Pennehuset like nedenfor fornminnefeltet er fra 1870 og representerer en videreføring av jernalderhuset.

Cachen er lock`n`lock boksen. Den inneholder: loggbok,blyant, blyantspiser og litt bytteting. Sertifikater tildeles ved an annen passende anledning.

HUSK: Særlig små cacheplukkere liker å finne hyggelige bytteting så vær så snill og kast ikke steiner, kongler, visittkort osv. samt karameller pga. dyr.