ISTID I
Is har spilt en veldig viktig rolle når det gjelder landskap og geologi på Sørlandet, Nå er det slik at når vi snakker om istiden så mener de fleste den siste istiden, sannheten er at vi har hatt mange istider på den nordlige halvkule, og alle har satt sine spor og dramatisk endret både topografi og landskap og levevilkår for dyre og planteliv.
De siste istidene vi har hatt har vart i rundt 100.000 år hver, definisjonen på en Istid er at tempererte områder er helt dekket av is over en lengre tidsepoke, i Glaselogisk forstand så snakker man om at en istid er å regne når mine en av polene er dekket av is hele året, ut fra den deffinisjonen er vi i dag inne i en istid (Sydpolen er dekket av is hele året)
Den siste istiden sluttet forholdsvis brått for ca 10.000 år siden, en brå klimaendring gjorde at isen smeltet raskt etter dette.
I skandinavia er det mange veldig synlige spor etter isen, alt fra dype U-daler til, til små og store jettegryter, blanke svaberg og store rikholdige sandtak, alt skyldes isen!!
Enderaet ligger fortsatt mer eller mindre synlig fra Rogaland i vest helt til Russland i Øst, dette markere randsonen til isen fra siste istid, det meste av raet ble avsatt under vann og mange av sporene er visket ut av bølger, vær og vind.
Ute ved kysten av Sørlandet finner vi idag blanksurt svaberg og svære deponier med større eller mindre rullestein, tilbake til siste istid så sto havnivået ca 60 meter høyere enn det gjør i dag, mange spor fra isen er derfor sterkt påvirket av vannerosjon etter av isen trakk seg tilbake.
På det meste så lå isen i flere tusen meters tykkelse her på sørlandskysten og trykket på underlaget var enormt, bare de hardeste bergartene ble igjen, resten ble skurt vekk og i mer eller mindre større biter, selv graniten som er i den mest fremtredende bergarten langs kysten ble herjet mye med, og flere steder kan man se tydelige skuremerker etter is og løsmasse. når isen blir satt under trykk så blir den elastisk og flyter ut omtrent som sirup, derfor finner man skuremerker i nær sagt alle retninger , siden det på forholdsvis små områder kunne være store forskjeller på hvilke retning isen beveget seg. man kan ofte greit fastslå hvilke retning isen har hatt utfra slitasjen på fjellet
Gjerne synlig som såkalt rundsva hvor støtsiden er avrundet og med bratte lesider. på folkemunne ble dette kalt "Hvalskrottrygger"
"Rundsva" blir kalt "Roche moutonnée" og her der du hvordan disse ble laget under isen
I nedsmeltinsgfasen var det også store krefter i sving under isen, og smeltevenn ble med stor kraft spylt ut, noe som kunne lage såkalte spylevannsrenner i fjellet under isen.
Her ytterst på Hasseltangen er det geologisk interessant på mange måter, her finner du skuremerker avsatt i fjellet og ikke minst noen fantastiske spylevannsrenner, og på dette stedet er det disse to fenomenene vi skal se nærmere på.
På GZ finner du en av de flotteste og største spylevannsrennene i hele området, her er det enkelt å se hva slags krefter som har vært i sving for å danne disse fantastiske formasjonene i fjellet. Vann og løsmasse ble over lang tid spylt ut med stor kraft under en isbre i stadig bevegelse, dette kunne danne små og store spylevannsrenner som kunne ta forskjellig retning under isen.
Man kan lett se at disse svære spylevannsrennene kan ligne på horisontale jettegryter, selv om de ikke er "hele" man kan anta at den manglende delen, taket var dannet i isen og forsvant ved nedsmeltingen. Alt dette er ekstra godt bevart på denne karakteristiske odden på grunn av bergartens massive og finkornede struktur.
Oppgave for å få godkjent ditt besøk
1. Spylevannsrenner ble som beskrevet over er dannet av vann og løsmasse som under høyt trykk ble spylt ut under isen, i denne spylvansrenna finner du 2 "innlegg" med en annen bergart, her kan man tydelig se forskjell på vannerosjons påvirkning av forskjellige bergarter. Hvilke bergarter er dette og kan du si noen om hardheten på disse i forhold til granitten rundt, utfra de observasjoner du kan gjøre på GZ
2. Hvilke retning går skuremerkene i fjellet, og kan du utfra spor og merker du finner i området avgjøre hvilke retning isen skurte?
3. Du står her ved de største og flotteste spylevannsrennene i området, kan du si noe om retningen på disse kontra skuremerkene og hva du tror er grunnen til at det er slik?
4. Spylevannsrenner er nær beslektet med jettegryter som vi finner mange av langs hele Sørlandskysten. Spylevannsrenner var horisontale tunneler mellom isen og fjellet under, der deler av tunellen var i is og deler i fjellet, når isen forsvant var det kun sporene i fjellet igjen.
Ved GZ finner du flere store og små spylevannsrenner, kan du finne den største og anslå hvor mye av "tunnelen" som er avsatt i fjellet (Svar i prosent), Kan du anslå ca diameter på denne når den var "Aktiv"
Når oppgaven er utført kan du logge denne cachen,
svarene på spørsmålene over sendes til meg så fort du har mulighet, om jeg ikke mottar svar innenfor rimelighetens grenser så vil loggen bli slettet
Send svarene til min profil på Geocaching.com. Legg gjerne ved bilde av deg selv på nullpunktet i loggen eller i meldingen du sender til meg, men det er IKKE noe krav