SANDSTEIN
Fjellet i valleråsen består av sandstein. I den forbindelse er dette stedet innlemmet in GEA NORVEGICA geoparker. Her står det to tavler med informasjon om CO2 deponering i sandstein. Det er også utstilt en stor blokk av sandstein.
Hva er sandstein?
Vi deler inn bergarter i tre hovedtyper.
· Magmatiske bergarter; som er dannet ved at lava har størknet, enten på overflaten eller under jordskorpen.
· Metamorfe bergarter; blir dannet når en eller flere bergarter blir utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning. Bergartene smeltes ikke, men blir omstrukturert (omdannet) og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. Den har hatt en metamorfose.
· Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter. Den kan være en lagdelt bergart, som har svært gode kløvegenskaper mellom hvert lag, som skifer. Den kan inneholde boller (runde stykker) av bergarter, innstøpt i en sement (forsteinet leire) som konglomerater. Eller ha en homogen struktur som sandstein og kalkstein.
Dannelse
Dannet ved avsetning eller avleiring av mineraler og gamle bergartsfragmenter. Sedimentære bergarter er vanligst dannet av materiale fra eldre forvitrede bergarter (grus, sand og leire). Disse er forvitret på grunn av frost (frostspregning), mekaniske påkjenninger, ras og isbreer.
Disse har blitt avsatt etter å ha blitt ført med vind eller vann. Vanligst er de ført med vannmasser (elv) ut i et basseng (vann, havet) og blitt avsatt der, lag på lag. Nærmest elveutløpet avsettes de største og tyngste fragmentene, mens de små og lette fragmentene føres med vannmassene lengre ut i bassenget før de synker til bunnen og avsettes.
Avsetning fra et elveløp, skjer i intervaller eller sykluser. Fordi mengden av vann i elven og mengden av bergartsmaterialene i vannet varierer med årstidene, vil det avsatte laget bli variert og lagdelt, med grovere og finere masse.
Sedimentene (avsetningene) er herdet, sementert eller «forsteinet». Høyt trykk og temperatur har bidratt til dannelsen av denne gruppen bergart. Men de er ikke omdannet (metamorfose), slik som hos de metamorfe bergartene, der bergarten er krystallisert. Sedimentære bergarter er døde og mangler krystaller.
Oppsummering av dannelse: Forvitring → Erosjon → Transport → Sedimentasjon → Litifisering
Sedimentære bergarter deles inn i fire grupper etter hvordan de er dannet, eller rettere, hvorhen og hvordan de er avsatt.
Fluviale bergarter – avsatt i elveløp
Deltaiske bergarter – fra elvedelta
Marine bergarter – fra havet
Eoliske bergarter – avsatt med vinden
Sedimentene kan inndeles etter kornstørrelsen: leire, silt, sand, grus, stein og blokk, eller etter avsetningsmåten. Avhengig av den energien som var til stede ved avsetningen, vil man ofte finne innslag av mer enn én komponent, men sjelden tre. Når dette materialet herder, blir det dannet leirstein/skifer, sandstein og konglomerat.
Porøsitet:
Porøsitet er den prosentandel av hulrom i en stein. Det er definert som forholdet mellom volumet av hulrommene eller porerom delt på det totale volumet. For de fleste bergarter, varierer porøsiteten fra under 1% til 40%. Porøsitet av en stein kan avhenge av mange faktorer, blant annet hvordan steinkornene er ordnet. Granitt har for eksempel en meget lav porøsitet (<1%), mens sandstein har mye høyere porøsitet (10-35%) fordi de individuelle sand eller mineralkornene ikke passer tett sammen.
Porene vil kunne være fylt av vann eller luft, men også med petroleum. I den senere tid har forskere funnet ut at disse porøse bergartene, spesielt sandstein kan være ypperlige til å lagre CO2. Dette på grunn av den høye porøsiteten, og at de har bevist at de kan holde på gass og væske i millioner av år.
Valleråsen. Her du står nå kan du se de ulike lagene med sediment som har blitt omdannet til sandstein, og fjellet er tydelig lagdelt. Vallermyrene området var en gang havbunn, men ettersom havet trakk seg tilbake har den gamle bunnen blitt til fjell. På andre siden av Vallermyrene er det et stort kalksteinsbrudd som forsyner NORCEM med stein til sementproduksjon. Sandsteinen i Valleråsen er helt sammenkittet, i motsetning til andre steder hvor den er mer porøs
Logging:
For å logge denne cachen må du sende svarene til CO. Når svarene er sendt kan du logge. CO tar kontakt om det skulle være noe feil. Logger uten mail til CO, eller med avslørende bilder blir slettet uten kommentar.
SPØRSMÅL:
1: Se på den store steinen som er utstilt. Sammenlign denne med Fjellet bak. Hvilke forskjeller finner du?
2. Den utstilte steinen kommer fra en annen plass i landet. Hvor?
3. Hvorfor egner den utstilte steinen seg bedre til lagring av CO2 enn fjellet i Valleråsen
4. Fjellet i Valleråsen er gammelt. I hvilken tidsperiode ble det dannet, og hvor lenge siden er det?