Scroll down for a short english version.
BLÅØYET
Blåøyet lå på Steffenakken - midt mellom Reine og Sørvågen. Drar du dit i dag, vil du se et Amfi bygget i stein, tufter etter en eldre gård, og er du heldig fanger du kanskje opp tidligere tiders latter og musikk fra jukeboksen på Solheim Kafe; Festlokalet som på folkemunne ble kalt for Blåøyet.
Arnold Johansen var første eieren av Blåøyet, som fikk lokalet bygget etter å ha kjøpt tre krigs- arbeidsbrakker som ble fraktet nordover til Lofoten og deretter satt sammen – Han drev stedet sammen med sin kone Solveig, allerede før Djupfjordbrua ble bygget.
På den tiden var de to bygdene naturlig delt av Djupfjorden, og før brua kom, benyttet folk en robåt i et dragtau, som man kunne bruke til å dra seg over munningen av fjorden. Da brua stod ferdigstilt i 1959 - ble det ny stor aktivitet der, og som navnet tilsier kan man jo se for seg at det fort kan ha blitt mer enn bare én blåveis der opp gjennom tidene. Lokalet var svært populært, mangt et bryllup er feiret der, hvorpå det ble danset langt ut i de lyse sommernetter.
”Verden ble jo litt større da brua var ferdig. Utvalget ble mye større så det var mange som fant kjærligheten, og dermed kom sjalusien - Så da var det ikke så rart at det ble noen blåe øyer.”, sier Bjarnhild Johnsen Hagh, som var en jentene som tidligere jobbet på kafeen. En annen historie sier at det var Arnold selv – eieren av Solheim, som allerede første åpningskvelden pådro seg et saftig blåøye i festens tumulter.
I 1969 overtok Oddleif Nilsen, og han kan fortelle om svært mange gode minner fra stedet.
Blåøyet var et populært sted for feiring av bryllup, og den tidligere innehaveren forteller at i et av de største bryllupene, som rommet opp til 80-90 gjester; Da Ellen og Odd Pedersen fra Reine giftet seg, ble det danset så heftig swing at under festen måtte flere mann krype inn under lokalet for å styrke gulvpælene. Det siste bryllupet som ble feiret på huset var eierens eget i 1973 da Oddleif selv giftet seg med sin kone Åse Marie. De er gift den dag i dag, og bor på Å i Lofoten.
Blåøyet ble revet medio 70 tallet, men fremdeles er det mange på Moskenesøya som husker det kjære lokalet:
Stedet hadde egen jukeboks med populærmusikk, som senere ble oppgradert med stereoanlegg for kassetter. Lokale band som The Gets og Tit Bits (godbitene) spilte opp til dans sammen med andre trubadurer. I kafeen ble det solgt Ici-cola, og risboller. Karbonadene med erter og løk var veldig populære etter endt kinokveld på Sørvågen. Kaker og vafler ble også servert. Vann ble båret dit i store melkespann.
Etter at kafeen ble lagt ned, stod den noen år til forfall og forsyning` av det inventar som stod igjen der. Jukeboksen endte sine dager i en krå og bygget ble etterhvert revet, for å gi nytt liv for ei bu som skulle reises på Moskenes. Dette var på den tiden hvor man fremdeles viste å ta vare på det som kunne gjenbrukes – ikke en spiker skulle gå til spille og ble nennsomt rettet ut igjen. Dette var bra jobb for unger, som utover gøy aktivitet, kunne glede seg over bruspulver i lønn. Restene etter det man kan anta var en sosial treseter av et utedo, og andre materialer som ikke kunne reddes, ble til slutt brent på bål nede i den gamle vann samle-kummen.
I dag holder ei geiteramskledd grøft over Amfiet, på de videre minnene fra stedets gullalder -
Geiteramsen er en vakker sommerblomst som er kjent for å bære bud om mennskelig aktivitet, og kan bli opp til hele to meter høy. Den har mange titalls rød-rosa eller purpurrøde blomster, med store kronblader. At blomsten innen folkemedisinen, har vært benyttet til å ta hånd om utvortes skader, fornekter jo heller ikke minnet om Blåøye.
En av de som fremdeles husker tilbake til stedet kan fortelle " "Blåaue" bar sitt navn med rett, om enn noget overdrevet. Huska vi traska i vakre sommerkvelda heilt fra Å for å oppleve stemninga der i helgen. Var vel rundt 15 år. Masse folk, jukebox med "vår" musikk, utsikt over en speilblank Vestfjord. På hjemoverturen i de sene nattetimer, lå Værøy som et eventyrland, bada i midnattsol. Man glemmer aldri slike inntrykk. Det måtte være på slutten av 1950-tallet."Blåaue" hadde jo en unik beliggenhet. Rart ikke det i dag er kommet opp en kafè der. Midt i den vakreste plett jord som finnes."
Vegvesenet kjøpte tomten da ny tunell mot Moskenes skulle bygges.
I dag finner du Blåøyet Amfi, som et tusenårs monument over stedet, satt opp i 2005 av Kunstneren Jan Wanggaard, på oppdrag fra Moskenes kommune - Midt i svingen mellom Sørvågen og Reine hvor innbyggerne stadig kan møtes for både kjærlighet og fest, krig og forsoning.
Det som sies om de nasjonale tusenårsstedene er at "de skal være en møteplass for ulike brukergrupper knyttet til et nytt eller et eksisterende bygg, anlegg, torg, kulturmiljø, naturområde m.v. Midlene skal fortrinnsvis brukes til å etablere et nytt «sted», eventuelt å oppgradere et eksisterende utover vanlig vedlikehold.
Kunstneren har blant annet skrevet om prosjektet at ”«Blåøyet» ligger som et geografisk midtpunkt i kommunen, hvor alle innbyggerne kan møtes på «nøytral» grunn. Det er et naturlig vendepunkt for turgåere langs veien fra øst og vest i kommunen og et flott utsiktspunkt imot hav og fjell.
Hensikten var å skape et sted som gir naturlig opplevelse av beskyttelse mot vind og vær, hvor den fysiske utformingen ikke er prangende men samtidig identifiserbar og skaper et egnet rom for kommunikasjon og tilfeldig samvær. Amfiløsningen er en utprøvd form og er også egnet for opptredener/taler i liten målestokk.”
Ved siden av Amfiet i retning av Reine, ser man i dag også restene etter hustufter. Her bodde det tidligere en famile med hus og fjøs.
Du leter etter en cacheboks med bok, penn og noen bytteting

BLUE EYE AMPHI
The Blue Eye Amphi is The Millenium place of Moskenes Kommune, named after the cafe Blåøye (The Blue Eye). Jan Wanggaard is the artist behind the stone work, builded i 2005.
If you ask the older people on the Moskenes island to tell you about "The Blue Eye Cafe" ..they will probably give you a big smile, and a story about a very popular place to meet for both weddings, dance, a greate snack after the lokal cinema etc, from the late 1950-73.
It is located in the middle of the island, between the two villages Reine and Sørvågen.
From earlier times, you can also see ruins of a house and a barn, where a family lived in Steffenakken. You are looking for a cachebox with a book, pen and some small trading objects.

Picture from the middle of the 60ies, of one of the bands playing there. From left you can see: Frank A. Korneliussen (guitar), Allan Sandnes (trumpet) and Olaf Olsen (accordions). Photo is owned by: Herbjorn Jakobsen.