PREKAMBRISK BERGGRUNN I LOFOTEN
Grunnfjellet i Lofoten er dannet i arkeisk og paleoproterozoisk tid, og gneisene man finner her er noen av de aller eldste i Norge. På fastlandet innenfor Lofoten, men også enkelt steder i Lofoten, er de samme grunnfjellsbergartene skjult under en pakke med kaledonske dekkebergarter (Leknesgruppen) som ble skjøvet inn over det fennoskandiske skjoldet da superkontinentene Laurentia (Nord-Amerika og Grønland) og Baltica (Vest- Europa og Skandinavia) kolliderte for omlag 400 millioner år siden.
Den Kaledonske fjellkjedefoldingen er oppkalt etter Caledonia i Skottland og oppsto da superkontinentene kolliderte, og sammen dannet platene en fjellkjede som er en av de største som har eksistert på jordens overflate.
Fjellkjedefoldingen startet i perioden Silur, 10-20.mill. Årene etter var fjellkjeden på sitt største. En lengde på 6000km, bredden på 100km og høyden trolig på Himalayas nivå.
Erosjonen er grunnen til at denne fjellkjeden ikke er den største i dag. For bare 50 mill. år siden var fjellkjeden allerede ned slitt av erosjonen.
Lofoten kom så å si uberørt ut av denne kollisjonen. Det eneste sporet vi finner er en slags "kollisjonsstripe" med krystallisert Pegmatitt som vi kan se på bergene på Å, og som dere vil finne her.
Den kaledonske fjellkjeden strekker seg fra vestlige deler av Europa i sør via Irland, Skottland og Skandinavia til Svalbard i nord, men det er i Norge den er best utviklet og bevart. De eldste metamorfe bergartene (gneiser) er 2700 millioner år gamle og gjennomskåret av yngre dypbergarter (granitter) som størknet for omtrent 1800 millioner år siden. Mineralsammensetningen viser at bergartene har størknet dypt nede i jordskorpen.
Fjordene danner et spektakulært vindu inn i grunnfjellsbergartene som Lofoten består av. En kan ikke unngå å fasineres over de steile, blankskurte fjellsidene som omgir for eksempel Kjerkfjorden. Fjellene i Reine-området består av gneis, og er med sine 2,7 milliarder år de eldste bergartene i Lofoten. Øyene innenfor Moskenesøya består av yngre smeltebergarter som trengte opp gjennom jordskorpen for omtrent 1,8 milliarder år siden.
Bergartene i hele Lofoten regnes som en del av grunnfjellet i Det baltiske skjoldet. Under rift-prosessene i jura og kritt ble imidlertid dette «skjoldet» sterkt fortynnet her ute på kontinentalmarginen.
PEGMATITTISK KVARTS
Oksygen (O) og silisium (Si) er de to grunnstoffene som opptrer i størst konsentrasjon i jordskorpen. Sammen danner de mineralet kvarts (SiO⊃2;) som er et hardt, glassaktig, transparent til lysgjennomskinnelig mineral som varierer i utseende fra fargeløs til farget. Vanlig kvarts er hvit (melkekvarts) eller fargeløs (bergkrystall). Fargede varieteter er røykkvarts eller morion (brunlig til mørkebrun), citrin (gul), ametyst (fiolett), rosenkvarts (rosa), blåkvarts (blå). Alle disse kan brukes som smykkestener.
Kvarts viser i likhet med glass konkoidale bruddflater med skarpe kanter og hjørner mellom bruddflatene når den knuses. Man finner som oftest flotte sekskantete bergkrystaller på sprekker i fjellet eller som hvite massive årer.
Kvarts er nest etter feltspat det mest utbredte mineral i jordskorpen og forekommer både i magmatiske bergarter (granitt, granittpegmatitt o.l.), i metamorfe bergarter (gneis, kvartsitt o.l.), i sedimentære bergarter (sandstein, kvartskonglomerat) og i løsavsetninger (sand).
Kvarts er en av de vanligste bergartsdannende mineraler i jordskorpen (gjennomsnittlig ca. 15 %) og har derfor stor utbredelse på jordoverflaten hvor forvitring av bergarter med kvarts kan lede til dannelsen av kvartssand.
Pegmatittisk kvartskrystaller
Pegmatitt er storkornet granittisk dyp- eller gangbergart. Pegmatitter er dannet fra de siste og mest gassrike bestanddelene av en krystalliserende bergartssmelte (magma). De kan også dannes ved størkning av magma fra begynnende smeltning av bergmassene på dypet. Pegmatittganger er vanligvis relativt små med bredde på under 10 m og med lengdeutstrekning på noen hundre meter.
Observer hvordan den pegmatiske kvartsen ved WP1 har sprengt opp det omkringliggende feltspaten og laget ganger (årer) av kvarts. Du kan se at mektigheten og utstrekningen er typisk for pegmatisk kvarts.
Send svar til CO på Geocaching.com, du kan logge cachen når du sender inn svaret ditt. Hører du ingenting fra oss, er svaret ditt godkjent. Logger uten godkjent svar blir slettet.
Send the answers by e-mail via the cache owner's profile page on Geocaching.com.
Logs without answers emailed to CO within a reasonable time or with pending questions from CO will be deleted without any further notice.
Spørsmål/Questions:
Gå til WP1.
a) Gå helt inntil kvartsen og se om du kan identifisere kvartskrystaller. Hvor brede er de største kvartskrystallene du kan observerer?
b) Se på åren som går bortover fra WP1 og mot campingen, hva forklarer høyden på denne i forhold til høyden på terrenget rundt åren?
Gå til WP 2.
c) Hvor store anslår du at de største krystallene her er?
d) Basert på de faktorene som inngår for å få krystallisering – hvilken faktor antar du er viktige for å oppnå krystaller som disse i forhold til ved WP1 ?
e) Ta et bilde av deg selv eller GPS på området. (Bilder som inneholder spoilere er ikke tillatt å legge ut.)
NB: Logg eller svar uten bilde blir slettet (send ved svar eller legg til i loggen). Note: Log without answers or without picture will be delited (logpicture in answer is accepted).
ENG: The rocks of Lofoten islands are of the oldest one in the World. In the village of Å in Lofoten you can see a belt of quartz crystals that runs through the landscape. At WP1 and WP2 you need to measure the size of the crystals. To learn more about the making of Lofoten visit: https://books.google.no/books?id=rMVNE0F2SckC&pg=PA89&lpg=PA89&dq=the+making+of+lofoten&source=bl&ots=p_inNKvO6B&sig=ZSjwrR7g_FaVaUNJPm8Ufw-z1BA&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiul-_O8PLNAhWI_SwKHfGXC0kQ6AEIJzAC#v=onepage&q=the%20making%20of%20lofoten&f=false Questions: Walk to WP1. a)Go near the quartz and see if you can identify quartz crystals . How big in mm/cm is the largest quartz crystals you can observe here? b) Look at the belt of quartz that runs from WP1 and towards the camping , what explains the height of this belt compared to the height of the terrain on both sides of the belt? Go to WP 2. c) How big is the largest crystals here? d) Based on the factors involved to get crystallization - which factor do you think is important to get crystals like these compared to those in WP1? e ) Take a picture of yourself or your GPS in the field . (Photos containing spoilers are not allowed to be publish.)
Kilde/ sources: Wikipedia, Store Norske Leksikon, Landet blir til. Norges geologi. NGF, 2006.