Lista Flyplass - Historie
1940:
Den 2. september ankom de første byggeenhetene til Lista. På det store slettelandet mellom Vest- og Nordbygda ble det umiddelbart igangsatt arbeide med planering av et større areal og bygd en provisorisk bane med dekke av trelemmer. Arbeidet ble utført av Luftwaffes egne byggesoldater og nordmenn under ledelse av det Tyske firmaet Ed. Züblin & Cie.
1941:
10. mars landet det for første gang tre tyske jagerfly på den 1700 meter lange rullebanen med lemmedekke. Banen var orientert øst-vest og var av midlertidig karakter.
1942-1945:
Arbeidet med en permanent betongrullebane ble igangsatt i 1942. Det ble ledet av tyskere, men i hovedsak utført av norske arbeidere og russiske krigsfanger. I alt deltok 52 større norske firmaer med til sammen 10.031 mann i byggearbeidet, foruten mange tusen europeere av forskjellige nasjonaliteter. Totalt besto den tyske bygningsmassen av rundt 300 bygninger i tillegg til rekvirerte norske hus i området.
Under krigsårene opererte flere jagerskvadroner fra Lista.
I mai 1942 ble den tyske hærens batteri på Marka satt opp med seks 15 cm K16, en tysk feltkanon med skuddvidde 22.000 meter.
I april 1943 åpnet den smalsporede Lundebanen, som transporterte forsyninger fra kaianlegget i Lundevågen til flere av militæranleggene på Lista.
1945-1946:
Som ved andre flyplasser i Norge ble arbeidet med ødeleggelse av fly, bortkjøring av ammunisjon og minerydding ledet av personell fra Royal Air Force. I desember 1945 overtok en liten avdeling fra Luftforsvaret stasjonen.
I 1946 ble banen med lemmedekke frigitt og overlatt eierne og plankedekket brutt opp og solgt. Betongrullebanen skulle tjene som nødlandingsplass for sivile fly. Mange av bygningene ble solgt for nedriving. I november ble stasjonen offisielt nedlagt. Marka var imidlertid blitt etablert som skyte- og bombefelt for Luftforsvaret og Luftvernartilleriet, en virksomhet som har fortsatt siden.
1947:
I mai brøt det ut brann i en av flyhangarene. Ilden spredte seg til to nærliggende hangarer, og bygningene stod ikke til å redde.
1948:
Flystasjonen ble av beredskapshensyn gjenopprettet med en mindre stasjonsavdeling. Flyvåpenets våpentekniske skole og Luftforsvarets bombe- og skyteskole ble besluttet lagt til Lista. Den våpentekniske skolen kom hit allerede samme år; bombe- og skyteskolen året etter. Førstnevntes undervisningslokaler ble lagt til to av de gjenværende tyske hangarene , som var ferdig ombygd i 1953.
1949-1953:
Luftforsvarets bombe- og skyteskole var forlagt på Lista i disse årene og benyttet stasjonens skytefelt Marka som øvelsesfelt. Det viste seg imidlertid at skytefeltet i Marka ikke var ideelt, og skolen ble i 1952/53 overført til Sola.
1954-1959:
Flyplassen utbygget for infrastrukturmidler til full NATO-standard som alternativ landingsplass for Sola. Dette innebar en ny hovedbane på 2440 x 45 meter med parallellbane og innføring av en rekke operative hjelpemidler. Til forsvar mot luftangrep ble en luftvernartilleribataljon opprettet på mobiliseringsbasis i 1958, utrustet med 40 mm L/60 skyts. Lista ble tilknyttet det sivile flyrutenettet da Braathens SAFE i en periode fra 6. juni 1955 drev ruteflyvning.
1963-1982:
Flyvåpenets våpentekniske skole ble overført fra Lista til Kjevik. Samme år ble imidlertid Luftforsvarets rekruttskole overført fra Tromøy til Lista. Rekruttskolen opphørte i 1982 og opplæringen ble samlet på Værnes.
1986:
Luftvernartilleribataljonen nedlagt.
1996:
1. juli ble Lista flystasjon nedlagt som militært etablissement, i hht. Stortingsvedtak av 8. juni 1994. Forsvaret skal fortsatt stå som eier, og i inntil 10 år vedlikeholde de deler av etablissementet som kan nyttes til sivil næringsutvikling.
1996-2002:
Forsvaret beslutter at eiendommen legges ut for salg. Årene preges av en komplisert salgsprosess.
2002:
Forsvaret selger eiendommen til Lista Flypark AS.
Kilde; www.norskeflyplasser.no/public.aspx?pageid=43704