Spisslønna til naboen
Kan du tenke deg noe vakrerer enn ei spisslønn om høsten? Når klorofyllet forlater de solide, grønne, femdelte bladene med spisser, og disse blir gule, oransje og røde. I solskinnet blir spisslønna til et fargesprakende fyrverkeri.
Da jeg gikk på skolen samlet vi blomster og blader, la dem til press i ei bok, før de ble sirlig plassert på et ark i et herbarium med kontaktpapir over som beskyttelse. Hver plante fikk sitt ark med norsk og latinsk navn, og med opplysninger om hvilken familie de tilhørte. Det var så moro, og det var om å gjøre å finne flest mulig forskjellige. Når jeg snakker om slikt til unger i dag, ser de nesten rart på meg. Og jeg husker bladet på spisslønna, som jeg la inn i samlingen, det var så stort at det gikk litt utenfor arket. Nå vil jeg hylla spisslønna med en cache.
Spisslønna, eller Acer platanoides, hører til lønneslekta i såpebærfamilien, og har en naturlig utbredelse i Europa øst til Kaukasus. I Norge vokser den naturlig på Østlandet nord til Alvdal kommune og Fåberg, på Sørlandet til Kvinesdal kommune i vest, mens man er usikker på om den vokser naturlig eller er innført i kommunene Voss og Luster. Spisslønna er mye brukt som park- og hagetre, og vokser som kulturplante helt nord til Troms. Spisslønna liker seg best i tørr skog og på kalkrik jord, gjerne i skrenter og bratte dalsider. Den blomstrer på bar kvist, og får gulgrønne blomster i oppadrettede halvskjermer. Spisslønna har høy, kuppelformet krone og kan i Norge strekke seg 20 meter i høyden. Spisslønna er også det eneste viltvoksende lønnetreet i Norge, og et såkalt edelløvtre. Om høsten ser du gjerne svarte flekker på bladene. Dette er lønnetjæreflekker, som ikke er skadelige for treet. De nektarrike blomstene trekker til seg polinerende (bestøvende) insekter. Spisslønna blir brukt til parkettgulv, møbler, musikkinstrumenter og leiker, og på nett kan jeg lese at i gamledager i Telemark brukte bøndene sevjen i ølbryggingen sammen med humle og gjær. I tillegg har spisslønna fått æren av å vise seg fram på det canadiske flagget, noe som visstnok skal ha skapt stor politisk debatt før det ble en realitet i 1965. (dette er opplysninger fra Wikipedia og nettsiden til Universitetet i Oslo)
Lønnetreet Str. 1 (av Emil Lorch-Falch)
Så mang ein haust eg såg deg falme,
Blant bjørk og rogn og gamle alme.
Men ingen av dei var så full
som deg av fargar, raudt og gull.