Denne earthcachen er om rullesteinsfjæren på vestsiden av Herdla, Vestafjæra.
På nordspissen av Askøy, 3mil fra Kleppestø og 43km fra Bergen, ligger den 1,6 kvadratkilometer (km²) store øya Herdla.
Herdla er en helt spesiell øy med geologiske særtrekk, og sin egen historie. Herdla har det rikeste fugleområdet i Hordaland. Og det særpregede og produktive sjø- og våtmarksområdet på Herdla har ført til at et område på 3,1 kvadratkilometer ble fredet i 1985, og er en del av det 1,3 kvadratkilometer store naturreservatet som omfatter Herdlevalen og strendene rundt denne. Herdla er ulik de andre øyene i Hordaland fordi mye av jorda er næringsrik morenejord. På Herdla finner vi store flate jorder, lange strender og grunner med sand, stein og mudder.
På vestsiden av Herdla langs Vestafjæra, ligger Hordalands lengste rullesteinsfjære. Dette er ett av de viktigste geologiske fenomenene i Askøy kommune. Rullesteinsfjæren er rester fra endemorenen, hvor sjøen har vasket og skilt ut sand og småsteiner.
Herdla ble 1. januar 1871 skilt ut fra Manger som egen kommune med navnet Herlø heradskommune. Navnet ble endret til Herdla i 1917.
Rullesteinstranden
Langsmed stranden kan en se morener, terrasser og dens løsmasser som stammer tilbake fra istiden. Selve morenen og terrassene finner en ikke av beste sort like ved gz, men noe lenger nordvest.
Morene :
Morene er en landform karakterisert ved striper, hauger og langstrakte rygger av morenemateriale i eller på en isbre, eller der hvor det tidligere har vært breer. Da isbreene den gang trakk seg tilbake hadde den nådd helt ut til Herdla. Issmeltingen førte til at løsmasser som stein, sand, grus og jord, ble brakt med smeltevannet fra innlandet, og skapte Herdla som er en del av en stor flat endemorene.
Dannelsen skjer ved at isbreer river med seg stein fra underlaget og dessuten mottar skredmasser fra bergskrentene omkring. Steinmaterialet følger med ismassene og blir liggende igjen i form av bunnmorene, midtmorene, sidemorene, endemorene eller dødismorene når isen smelter. Ved noen av landformene har det opprinnelige morenematerialet også blitt sortert i sjøvann og iselver, slik at det også opptrer lagdelte og vel sorterte avleiringer i dem.
Jobben som er og blir gjort er at sjøen graver seg langsomt innover moreneryggen. Bølgene som når inn i uvær trekker stadig med seg jord, sand og småstein ut i sjøen. Fordi bølgene slår inn over den nederste delen av moreneryggen, blir det en bratt skråning opp til terrassen, noe som vi ser mer på under her.
Terrasse :
Bortover i nordvestlig retning kan en også se avleiring med horisontal overflate, dannet ved at en del av en fjord, innsjø eller sakterennende elv er blitt fylt opp til vannspeilet med sedimenter (grus, sand eller leire). Det er flatt nede langsmed sjølinjen, men bak denne ses en bratt helling hvor morenerestene kommer svært godt til syne. Med andre ord det vi ser og har for oss en terrasse. I Norge finnes terrasser vanligvis i flere trinn oppover fra elvenes munninger i fjorder og lavtliggende innsjøer. Ved de forskjellige stadier i landets hevning etter siste istid ble det dannet oppfyllinger/deltaer, som senere er blitt hevet opp over vannflaten og gjennomskåret og tæret bort av elvene, slik at det nå bare finnes rester av dem som terrasser langs dalsidene.
Terrasser kan også dannes ved bølgeerosjon og avleiring av grus og rullestein ved stranden.
Løsmassene, området og det vi finner på stranden.
Løsmaterialet vi har her ved gz er løsmasser som ble avsatt på Herdla ved slutten av siste istid for over 10.000 år siden, så dette er altså yttergrensen for isens framrykninger i den såkalte Ra-tiden, og viser et godt resultat over hva som har blitt etterlatt fra morenen og jobben som her har foregått. Rullesteinsfjæren er rester fra endemorenen, hvor sjøen har vasket og skilt ut sand og småsteiner. Det som skjer er at bølgene kastes opp mot land og tar med seg jord, sand og småsteiner tilbake i sjøen. Det som blir liggende igjen er de steinene som er for store til at bølgene klarer å trekke dem med seg ut i havet. Da sjø og bølger gir landlinjen hard medfart her ute vil ikke sanden ha mulighet for å ligge igjen, og det er rullesteinen som utgjør det som en ser av strandlinje her ute.
Løsmasse fra en morene er en masse som består av usortert blokk-, stein-, sand-, silt- og leirmateriale som har blitt ført med en isbre eller direkte avleiret av den. Materialet mangler vanligvis lagdeling, og de enkelte steinene er rundet og kan ha skuringsstriper. Morenemateriale dekker store deler av de nedisede områdene fra siste istid og kan være tettpakket, slik at det står med steile skrenter der hvor bekkene har skåret seg gjennom.
Kvaliteten av morenemateriale som dyrkningsjord er avhengig av fordelingen av stein og leire og hva slags berggrunn breene har samlet materialet fra. Morene dannet av berggrunn som inneholder lett forvitret stein som skifer og kalkstein, gir godt jordsmonn. Men det er ikke det vi direkte ser her ved gz.
Nordover på stranden er det plantet ut grantrær. Dette av flere årsaker da det skaper ly for sjøen og vinden fra nord og vest, dette hjelper røttene i holde jordsmonnet bedre inntakt, slik at det er vanskeligere for sjøen å føre med seg jord og småstein fra morenen.
Ytre prosesser
Morene, terrasser og løsmasser, er alle typer geologiske fenomener som er berørt av forvitring, erosjon og avsetning som danner det vi i dag har av landskap.
Jordens ytre prosesser:
Bryter ned mineraler og bergarter : Forvitring
Fjerner nedbrytningsproduktene : Erosjon
Avsetter materiale som løsemasser : Avsetning
Det over skaper og former : Landskap
Vi ser nærmere på rullesteiner:
Her på strandlinjen, ved gz og et langt strekk opp nordvest av stranden finner en masse flotte eksemplarer av rullestein som stammer tilbake til morenemassen som er fra istiden vi hadde i norge for over 10.000 år siden. Som du kan se så har en et langstrakt område av morenemasse som ligger synlig hele veien bortover. Langsmed hele strekket finner en tusenvis av rullestein eksemplar. Rullestein er en rund kuleformet eller noe mer eggformet stein som er skapt av bevegelse og jobb fra havet.
En rullestein er oftest av en hard steinsort som gneis eller granitt, og som en typisk finner som finkornet nok til at en ikke har noe særlig innslag av hardere krystaller eller ujevnheter som stikker ut, men en glatt overflate, typen som polert. Med at havet står og jobber inn mot morenen dannes det vanligvis en stor ansamling med stein, dette er stein i masse forskjellige størrelser. I jobben som blir gjort blir steinene ruglet, rugget, polert, slipt og gnisset mot hverandre og samtidig blir de snudd litt etter litt til alle sider av havvannet. Denne prosessen er og går gjerne over x-ant hundre år.
Hva type rullestein har vi her?
Gneis, middels til grovkornet bergart med båndet struktur, dannet ved regionalmetamorfose. Sammensetningen er oftest granittisk til granodiorittisk. Den inneholder i typisk utvikling lyse bånd, striper eller linser som hovedsakelig består av feltspat og kvarts, mens de mørke båndene overveiende består av glimmermineraler og amfiboler som ligger parallellorientert. Det finnes overganger både til massive, granittiske bergarter og til mer finkornede, skifrige bergarter.
Mineralsammensetningen ellers kan indikeres ved navn som kyanitt, staurolitt, granat eller biotittgneis. Båndgneis og øyegneis betegner spesielle teksturer: båndgneis har brede, skarpe bånd av forskjellig sammensetning, mens øyegneis inneholder opptil 5–10 cm store «øyne» av feltspatkorn. Etter sin antatte opprinnelse kan gneiser deles i ortogneiser, som tilsvarer omdannede magmatiske bergarter, og paragneiser, dannet av sedimentære bergarter.
Gneiser er de mest alminnelige bergarter i grunnfjellsområder i Norge.
NOR :
Med denne earthcachen ønsker jeg å vise hva naturen har å by på, når en gir naturen “litt“ tid, med forståelse, forklaring og info.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
ENG :
The purpose of this Earthcache is to show what nature can give us, when we give nature “some“ time, with understanding, explanation and info.
To log this cache.
To get to log this cache you will have to visit the coordinates, and answered the questions given to the earthcache.
When answers are collected, sent them to CO for verification.
You can log immediately answers are sent CO. If there are any questions about your answers CO will contact you.
Logs without answers to CO or with pending questions from CO will be deleted without any further notice.
Please do not include pictures in your log that may answer the questions.
Oppgaver
Questions
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke Koordinatene.
1. Answer the questions under by visiting the Coordinates.
A. Like ved gz kommer noe av grunnfjellet opp av stranden. Hva type fjell er det vi ser, og hvordan er utseende av dette i detalj? Beskriv!! Ser du noe geologisk fenomen som er å finne i dette fjellet? (Det er antydning til flere av det)
A. Close to gz there is a bedrock coming up of the beach. What is it that you see, and how is the appearance of this in detail? Describe!! Do you see any geology phenomenon in this bedrock? (There are several of them)
B. Se om du kan velge deg ut et paragneis eksemplar fra stranden, forklar hvordan du går frem for å finne den rette typen, hva du ser etter av kjennetegn og særtrekk? Kan du og se om en har liggende rundt noen eksemplar av øyegneis?
B. See if you can pick up a paragneis specimen from the beach, explain what you do to pick the correct type, and what do you look for in features and characteristics? Can you also see if there is any specimen of any Augen gneis laying around? (Augen (from German "eyes"))
C. Forklar landformen du har rundt deg? Hva kan du si av arbeid hva som har foregått her, for at stranden og omgivelsene skal ha blitt slik du ser i dag?
C. Describe the land form that you are surrounded by? What can you say on the work that has been done over time here, to make the beach and the surroundings look like they do today?
.
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!
(Det er frivillig å legge bilde til I loggen)
2. Take a photo of yourself, the group or your GPS when logging the cache.
Without revealing any answers!
(It’s voluntary to post a photo in your online log)
