15. Desember
Mikkel er i barnehagen, og alle barna er ute og leker. De bugger en snømur lange gjerdet til veien. De vil at snømuren skal bli så høy at ingen som går på veien, kan se dem når de gjemmer seg bak muren.
"Jeg skal rope `Hallo, din sko!` til de som går forbi," smiler en av jentene.
"Jeg skal rope `Hei! Deg!" kniser en annen.
"Deig?" spør Mikkel. "Pepperkakedeig?"
"Hei! Pepperkakedeig!" prøveroper alle barna så høyt de kan.
Mikkel er også med på å bygge i snøen, men han er ikke like ivrig som de andre. Mikkel tenker på lillebroren. Han lurer på når småsøsken er store nok til å leke gjemsel. Småsøsken kan jo finne mange fine gjemmesteder, siden de er så små at man nesten ikke ser dem.
Mikkel ser at Thea følger nøye med på hvordan barna bygger snømuren. " Jeg må passe på at ikke muren raser," hvisker hun til Mikkel. "Kan vi skrive et nytt brev til julenissen?" hvisker Mikkel tilbake.
"Julenissen må få vite at lillebroren min må være litt stor selv om han er liten. Ellers kan han gjemme seg sånn at jeg ikke finner ham."
Thea skriver gjerne et nytt brev til ulenissen, men de må vente til alle barna er inne i barnehagen igjen.
Uteleken er over, og alle barna står i vinduet for å se på byggverket ute i snøen. " Muren skal blilike høy som pappaen min," sier en av guttene.
"Pappaen min er større enn din" skryter en av jentene.
"Pappaen min er minst," sier den minste gutten i gruppen med en eplebit i munnen.
Mikkel har ikke tenkt på om pappaen hans er større eller mindre enn de andre pappaene. Han tenker bare på lillebroren.
"Nå skriver vi til julenissen," sier Thea, " men denne gangen skriver vi en e-post på PCen."
Fra Mikkel, 5år, i Vinkelveien 2. Det er lurt om lillebroren min er så stor at jeg finner ham når vi leker gjemsel, skriver de og sender til julenissen i Julelia.