Krøkebærsletta ca 1947. Kilde: Riksarkivet. Fengselsstyret. Landssvik. Lisens: CC-BY-NC-ND 3.0
Sydspissen fangeleir ble opprettet våren 1941som en leir for politiske fanger, men også en gruppe lærere fra Tromsø ble plassert der under læreraksjonen i 1942. Mer om den på Wikipedia.
Fanger fra Sydspissen ble satt til å bygge den nye leiren på Krøkebærsletta, og i oktober 1942 var den ferdig. Leiren bestod av fem brakker, tre mannskapsbrakker, kjøkken og en latrine/badebrakke. I tillegg var det et redskapsskur. Senere ble det bygd to brakker til, men det er ukjent hva de ble brukt til. To av brakkene brant ned i januar 1944. På det meste var det rundt 250 fanger i leiren. Mange av fangene ble sendt videre til Falstad, Grini eller Tyskland. Den siste som ble innsatt ble skrevet inn 2. mai 1945, og hadde fangenummer 2487 eller 2488, det foreligger ulike opplysninger på forskjellige kilder. Han ble løslatt to dager senere.
Det var mest norske fanger i leiren, i hovedsak politiske fanger og folk som var arrestert for militær motstand. Noen var også slike som ikke ville være med på tvangsevakuering av Finnmark og Nord-Troms. Det var også en del utenlandske fanger i leiren, sovjetiske krigsfanger, sovjetiske tvangsarbeidere, franskmenn og andre. Noen av dem ble skutt. I bakken ned mot elva er det reist et minnesmerke over 30 jugoslaviske partisaner som ble skutt der, om disse var fanger i leiren på Krøkebærsletta vet jeg ikke.
Det var hard behandling i leiren, en liten forglemmelse fra en enkelt fange kunne medføre at alle måtte ut i straffarbeid eller eksersis til langt ut på natten. Boforholdene var dårlige, særlig den siste vinteren, da leiren var overfylt. Men selv om det var hardt for de politiske fangene, ble de som var tatt for å ha vært med i militært motstandsarbeid mye verre behandlet. De som ble dømt i Arnøysaken fikk en grusom behandling. Flere av dem ble nærmest slått helseløs før de ble skutt. Hver gang de kom til leiren, etter å ha vært i forhør i Gestapos hovedkvarter, var de synlig forslått. Det hendte også at Gestapo var i leiren i cellene og banket disse fangene så ropene kunne høres langt utover. Den 20. oktober 1943 ble 8 av fangene dømt til døden. De ble skutt den 23. oktober og gravlagt i ei myr i Kroken. Etter krigen ble de gravd opp og flyttet til Tromsdalen og gravlagt på toppen av haugen på den gamle kirkegården.
Etterkrigstid
Krøkebærsletta, etter krigen kalt Sletta tvangsarbeidsleir, ble brukt som tvangsarbeidsleir for mannlige NS-folk og frontkjempere fra oktober 1945 og fram til 3. september 1947. De arbeidet utenfor leiren med jordbruksarbeid, graving og vedhogst. I februar 1947 var det 167 fanger der. Etter at sletta ble nedlagt ble fangene ført til Innherad i Nord-Trøndelag. Fra høsten 1947 ble leiren benyttet som Framhaldsskole med internat. Brakkene ble revet mot slutten av 1960-tallet.
Stedet har etter det vært brukt til ungdomsskole, og Tromstun skole har stått her siden 1967. Bygningen var ut på 2000-tallet blitt i så dårlig forfatning at den måtte rives, og i 2006 ble det fattet vedtak i Tromsø kommunestyre om at skolen skulle rives, og at ny skole skulle bygges. I august 2009 startet rivingen, og høsten 2011 stod bygget klart. Skolen, som har kostet 347 millioner, har kapasitet til 540 elever. Det er satset på energitiltak, og skolen har flere flotte fasiliteter - deriblant en sandvolleyballbane, basketballbane, høyteknologisk naturfagslag, designertoler, spinningsal, dansesal og en gymsal som kan deles inn i tre store rom.
Nye Tromstun skole. Bildet er tatt mot slutten av byggeperioden sommeren 2011.
Les på minnesmerkene og finn de nødvendige opplysningene. Cachen finner du på N 69° 38.9aa E 019° 01.0bc