Inga-leden følger den gamle ferdselsveien gjennom bygda, og går da naturlig nok fra gård til gård og gjennom flere gårdstun. Vi henstiller derfor til å vise ekstra hensyn der leden går gjennom gårdstun og tett på bebyggelsen. Leden kan sykles det meste av veien, men sykkelen må bæres enkelte korte strekker. Vær snill og respekter og benytt de anviste parkeringsplassene. Vi håper turen viser både Vartinger og andre flere plasser som er verdt et besøk. Det er mange perler her langs Glomma. Om du ønsker å ta en titt på bautaen som ble reist til minne om Inga 700 år etter at hun døde, så anbefaler vi å starte ved Bygdehallen og cachen til Oluffar GC2YMMG Inga fra Varteig. Vi ønsker god tur!
Husk å samle tall i cachene 1-10 for å finne koordinatene til INGA - Bonus 1, og cachene 11-20 for å finne INGA - Bonus 2. Tallene settes inn i formelen:
N 59 2A.BCD E 011 1E.FGH og henholdsvis N 59 2I.JKL E 011 1M.NOP
Denne cachen er påtenkt barna. Husk å ha med bytteting…….
.
Teksten angående Ingaleden er den samme gjennom hele serien, men det er en liten intro først i hver beskrivelse som tar for seg plassen du er på…….
Inga fra Varteig
Inga er kjent som kong Håkon Håkonssons mor. Hun fødte ham i skjul, og de to gjennomlevde dramatiske hendinger i Håkons to første leveår. Senere var hun garantist for hans kongelige avstamning.
Håkon Håkonssons saga forteller at kong Håkon Sverresson var lenge i Borg (Sarpsborg) høsten 1203 og hadde Inga fra Varteig åpenlyst hos seg i herberget. Hun var i slekt med bymannen Audun i Borg og hadde mange gode frender i Borgarsysle.
Håkon Sverresson døde nyttårsdag 1204, og den følgende sommeren fødte Inga en gutt på Folkenborg (Folkisberg) i Eidsberg. Striden mellom baglere og birkebeinere hadde nå blusset opp igjen, og en sønn av Håkon Sverresson svevde i stor fare på det baglerdominerte Østlandet. Trond prest i Eidsberg holdt derfor Håkons fødsel og dåp skjult, og han tok seg av mor og barn sammen med Erlend på Huseby i Eidsberg, en frende av kong Sverre. Før jul 1205 førte de Inga og Håkon nordover til Hamar-kaupangen. De avslo en juleinvitasjon fra den baglervennlige biskop Ivar, en frende av Inga. I stedet ble mor og sønn ført fra Lillehammer over fjellet til Østerdalen over jul, i frost og hardt snøvær, av birkebeinerne Skjervald Skrukka og Torstein Skevla. Den strabasiøse ferden fortsatte nord gjennom Østerdalen til Trøndelag, der de kom i sikkerhet hos birkebeinerkongen Inge Bårdsson i Trondheim.
Vinteren 1206/07 tok jarlen Håkon Galen, birkebeinerstyreren over Vestlandet, Håkon og Inga til seg. De kom i baglernes vold da borgen i Bergen ble overgitt 1207, men ble frigitt ved mellomkomst av erkebiskop Tore. Under Håkon Håkonssons videre oppvekst tier sagaen om Inga. Hun ble nå trolig gift med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal, som sagaen ved en anledning kaller Håkons måg. Sammen hadde de visstnok sønnen Olav Ingasson, som 1223 styrte kong Håkons skip sammen med en bror av Inga.
Inga var i Trondheim da kong Inge døde april 1217. Vegard fra Verdal var nå særlig aktiv blant de frendene og vennene som tok seg av Håkons interesser og fikk ham kongehyllet på Øyrating i juni. På forhånd hadde Inga fastet i Peterskirken til jernbyrd for sønnens kongelige byrd, men korsbrødrene i Trondheim forhindret at denne gudsprøven ble gjennomført i erkebiskopens fravær. I stedet kom Inga til å bære jern i Kristkirken i Bergen under riksmøtet 1218, i nærvær av konge, erkebiskop, jarl og andre høvdinger, dette til tross for at slike gudsdommer nå var i strid med romerkirkens lære. Da forbindingen ble løst etter noen dager, var hånden angivelig fagrere enn før. Dermed var Håkons kongelige avstamning endelig fastslått under kirkelig medvirkning.
Inga var etter dette fortsatt i kongens følge. Det er tvilsomt om hun fulgte Vegard til Hålogaland, der han fikk sysle vinteren 1219–20 og ble drept 1221. Senere var hun fortsatt mye hos sin sønn. Sagaen forteller at kongen viste henne stor godhet i Bergen 1234. Hun var nå alvorlig syk, og døde før julefasten samme år.
Håkons saga introduserer Inga som “en god og trofast kvinne”, og de glimtene sagaen gir av henne, er i samsvar med dette.
Ingaleden viser veien som Inga gikk etter at det ble kjent at hennes forhold til kongen hadde bært frukter og både familien og omgivelsene «slo hånden av» Inga og hun måtte søke tilflukt hos fremmede. Hun fulgte da leden fra Varteig til Folkenborg i Eidsberg hvor hun sommeren etter fødte kongssønnen i skjul.
Hentet fra Store Norske leksikon og VArteig historielag sine hjemmesider.
Henviser også til Varteig Historielags nettsider for mer informasjon om Inga og bygda hun kom i fra.
Olav Digre Nettside
