Barnehjelpens styre dannet Åndssvakekomiteen som skulle bygge ut hjemmet. Finnerud ble avviklet, og halvparten av beboerne flyttet til Bjerka mens resten skulle til Nordre Grime (senere Grimebakken). Ved årsskifte 47/48 var det to boavdelinger, men hjemmet ble fort overbefolket. 24 barn bodde på hjemmet, og et av rommene som ble innredet for 8 jenter hadde bare en seng og et nattbord.

I 1948 ble det igangsatt gårdsdrift med storfe og gris, og to tyskerbrakker ble flyttet til hjemmet, ombygd til hus for 16 elever og to funksjonærer. I 1949 bodde det ca. 40 barn/ ungdom som på hjemmet, og pensjonsprisen var på 330,- kr. Mye av midlene ble frem til 1956 skaffet ved loddsalg, innsamlinger og private gaver, men fra da av trådte staten til i større grad ved finansieringa.
Byggekomiteen ved hjemmet arbeidet i samråd med sosialdepartementet om videre utbygging av hjemmet. Det var ikke aktuelt politikk fra staten sin side og gå inn å finansiere dette. Fra 1952 var planene at Grimebakken skulle bli hjem og skole for ”opplæringsdyktige åndssvake” fra Oslo. Nytt vaskeri og kjøkken sto ferdig i 1953, og det var finansiert av Norges Røde Kors og hjertelotteriet. I 1955 overtok diakon O. Svarsted som styrer ved Grimebakken etter Astrid Eie. Samme år åpnet avdeling Grimelia, som skulle huse de eldste av guttene. I 1956 var det til sammen 77 elever og 28 funksjonærer på hjemmet.

Videre utbygging skulle dekket behovet for kontor – og skolebygg, møte – og gymnastikksal, behandlingsrom og administrasjonskontorer. Denne delen av utbygginga ble finansiert ved hjelp av testamentariske gaver og forskjellige innsamlingsaksjoner som kulturpersonlighetene Wenche Foss og Einar Rose sto i spissen for. Staten bidro også med deler av finasieringa. Direktør Grimsgaard med frue sørget for finansieringa til byggingen av avdeling Grimsgården for 8 gutter samt et funksjonærpar, og avdelingene Sørstua og Nordstua kunne innvies i 1959. Vann og kloakk ble modernisert, avdeling Nystua ble pusset opp, og Ullern Røde Kors bidro med mellom 25 og 40 000 til oppføring av et drivhus til gartneriet. Staten bidro med midler til oppgradering av vannanlegget og til finansieringa av et administrasjonsbygg. Eiendommen Grimsbo ble kjøpt som styrerbolig. Det var nå planer om hjemmet skulle kunne huse 194 elever og 67 funksjonærer.

I 1964 ble avdelingene Kari – og Siristua åpnet. Dette var boavdelinger for 32 jenter, og guttene på avdeling Lia bidro sterkt til byggingen av driftsbyggninga. På dette tidspunktet var det mange små arbeidsstuer spredt omkring på hjemmet, og en ønsket å samle dette i et aktivitetshus. Etter 7 års planlegging ble bygginga av huset igangsatt i 1971 og det sto ferdig i 1973. Gjenstander som hadde blitt laget på hjemmet, hadde inntil da blitt lagt ut for salg hos ”Vakre hjem” i Oslo, men fra nå av ble salget foretatt fra hjemmet. En del av elevene jobbet i jordbruket, andre hadde sin beskjeftigelse ved gartneriet, og noen elever ble sysselsatt av industrien i området.

I tillegg ble kjøkken og fryseri utvidet. Foruten flere mindre hus og eneboliger, ble det oppført en firemannsbolig, og to store hus med leiligheter til lærerinner, arbeidsledere og personale ellers. En del av dette var beregnet på vernepleierelever som skulle hospitere ved hjemmet.
I 1972 hadde hjemmet 125 elever.

Syd for Fall lå Halmrast skole (åpnet 1952), en statsskole for talelidende. I 1994 ble denne skolen flyttet til Grimebakken ved Enger lenger syd i kommunen, men den ble nedlagt 2000. Her anlegges nå den private behandlingsinstitusjonen Enger Miljøhjem

Kilder:
”Historien om Grimebakken i 25 år” av Ingerid Sømme
Medlem av styret i ORKB i 28 år (ca. 1944 – 1972)

wikipedia

Om cachen

Denne finner du gjemt inne i busskuret, og bør være lett å finne for både uerfarne og erfarne cachere, som ved Hoff er det greit å ha litt spenst,være høy og ha med penn.