Langevannet – Ruudsvassdraget #3
Det finnes mange lange vann i Norge. Dette vannet ligger i Brekkebygda i Ringerike kommune, Buskerud fylke. Det er et av de største vannene i Ruudsvassdraget og får tilførsel fra Breivannet i vest gjennom Breivasselva og noen mindre bekker og småelver.
Ruudsvassdraget omfatter flere mindre innsjøer i Brekkebygda. I tillegg til Langevannet er det Breivannet, Setertjern, Nordtjern og Vettertjern samt småelvene mellom.
Ruudsvassdraget er et populært område for fiske. Ørret på omkring 1 kg er ikke uvanlig, men man kan også få både abbor, sik karuss og røye der.
Sokna JFF selger fiskekort for Ruudsvassdraget. Det er merket opp flere fine fiskeplasser som har en lett tilgjengelighet og flere fiskestier. Det er også fine muligheter for isfiske her.
Fiskekort kan kjøpes på www.inatura.no.
Langs sørsiden av vannet går Bergensbanen og RV7. I enden av vannet ligger Langvassdammen som demmer opp for Ruudselva før den styrter ut i Juvfossen og renner mot Torevannet. Elva er navngitt etter storgården Ruud som første gang ble nevnt i skriftlige kilder i 1582.
Langs vassdraget finnes også en rekke flotte badeplasser. Et av de mest populære badestedene i bygda finner man ved Torevannet på Jomfruøya.
Ved Langvannsoset ble det tidlig, trolig før 1920, anlagt et sidespor. Her stod det ei tømmerkran som ingeniør Egil Berg satt opp, den var trolig en av de første i sitt slag i landet.
Her ble det lastet opp tømmer, pukk og is.
Isen ble brukt til nedkjøling av varer før kjøleskapet kom på markedet. Midt på 1920-årene var transporten av is til utskipningshavna i Drammen stor. Isen ble skåret på Langevannet og lesset på jernbanevognene.
Norge var i 1898 verdens største eksportør av is. Isen ble skåret vinterstid på vann og dammer og lagret i store ishus isolert med bl.a. halm. Standard blokkstørrelser var 2*2*2 fot. Kompakt is med lite luft ble særlig verdsatt og det sies at i London ble isen ekstra betalt hvis en kunne lese The Times gjennom 1 fot is.
Isen ble skåret med egne sager kalt svanser og en egen issaks ble brukt til å trekke isblokkene opp av vannet. Det var særlig fra februar og utover at skjæringen pågikk. Til å begynne med ble isen eksportert til land med varmere klima, men etter hvert ble det marked for is også her i landet. Både til bedrifter og husholdninger, i byer og på gårder på landsbygda. Isen ble brukt til kjøling av melk og andre mat- og drikkevarer. I byen hadde man iskasser eller isskap som jevnlig ble fylt opp av ismannen. På landsbygda var det gjerne noe større isbinger som egnet seg for langtidslagring fra vinter til sommer som ble brukt.
Kilder: Dalen vår og Wikipedia
Fra cachens plassering kan man se rester etter sidesporene.
Cachen inneholder kun loggbok, egnet skriveredskap må cacher ha med selv.
NB! Langvassoset er bebodd, vis hensyn!