Larvikitt
Larvikitt er en sjelden dypbergart (monzonitt) som finnes i Vestfold og Telemark. Disse bergartene ble dannet for rundt 290 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet.
Nesten 90 prosent av larvikitten består av feltspat, og krystallene er sammensatt på en slik måte at det fremkommer et blått fargespill når lyset brytes i ørsmå lameller internt i dem.
Dette optiske fenomenet kaller vi gjerne for "iridescens" eller "Schiller-effekt". Det er den helt spesielle sammensetningen av feltspaten som er årsaken til dette. Når vi legger en larvikittprøve under elektronmikroskopet kan vi se disse lamellene tydelig. Fargespillet fremkommer bare der hvor de er spesielt tett, mens vi ikke får det der hvor det er større avstand mellom dem.
I tillegg til feltspat inneholder larvikitten små mengder mørke mineraler, slik som amfibol, olivin og biotitt, og de mest attraktive variantene fører små mengder av mineralet nefelin. I moderne geologisk nomenklatur klassifiserer larvikitten som monzonitt, men selv i dag er den gamle termen, gitt av geologen Waldemar Brøgger i 1890, gangbar og hyppig benyttet også internasjonalt.
Larvikittindustrien
Store blokker av larvikitt, opp til 30 tonn, brytes i flere titalls steinbrudd i områdene rundt Larvik. Disse sysselsetter mer enn 300 personer. Brytningen foregår skånsomt ved hjelp av linesaging, der en diamantkledd wire skjærer store snitt i fjellet. Dette er viktig for at blokkene skal bli så feilfri som mulig før de eksporteres til fabrikker over hele verden.
I fabrikkene skjæres blokkene opp til plater som poleres før de ender Salgsblokker klar for å transporteres ut til markedet.opp som fasadeplater, gulvflis, gravstein eller kjøkkenbenker. Det brytes i flere varianter av larvikitt. Tvedalen vest for Larvik er det største driftsområdet, og her tas ut en lys blå larvikitt ("Blue Pearl" eller "Lundh's blue"). Mørk larvikitt (Emerald Pearl" eller "Lundh's Emerald") brytes øst for Larvik i Tjølling. Det gjør også to middels lyse typer ("Marina Pearl" eller "Lundh's Marina", samt "Lundh's Ocean"). I den norvestlige del av larvik, ved Malerød, brytes en lys type med store krystaller ("Lundh's Royal"). I tidligere tider ble flere typer produsert, blant annet rødbrun (oksidert larvikitt uten fargespill) ved Tønsberg og på Bolærne, samt grønnslige typer på Nøtterøy.
Dannelsen av Larvikitt
Larvikitt er en smeltebergart (magmatisk bergart), og er blitt til i dypet, omtrent på 30 kilometers dyp. Langt der nede ble smelten avkjølt og størknet mens store krystaller ble dannet. Dette skjedde i tidlig perm tid, for 298-293 millioner år siden, i forbindelse med oppsprekkingen av superkontinentet Pangea og etter hvert dannelsen av Oslofeltet. Etterpå er den størknete bergarten blitt hevet opp til jordas overflate ved hjelp av ulike geologiske prosesser. Forholdene på jordas overflate er annerledes enn flere kilometer lenger nede, og de krystallene som en gang ble dannet er ikke lenger stabile her oppe. Det har foregått en mikroskopisk endring av feltspaten, og dette lager det blå fargespillet når man snitter bergarten riktig. Det er nemlig ikke bare å finne larvikitt av god kvalitet og så skjære seg en pen bit, det er litt av et håndverk å ta ut blokker, vurdere kvaliteten og så bestemme hvilken vei man skal kutte blokken slik at fargen skal komme til sin rett.
(Kilde: www.ngu.no og wikipedia)
Ved GZ er det en stor blokk med larvikitt. (bildet under). Der skal du gjøre noen observasjoner som skal hjelpe deg å svare korrekt på oppgavene.
Når du har funnet svarene på oppgavene skal du sende dem til CO. Da er det bare og logge med en gang. Jeg tar kontakt om noe skulle være galt. Hører du ikke fra meg så gratulerer. LOGGER DER SVARENE IKKE HAR BLITT SENDT INN SAMME DAG BLIR SLETTET UTEN VARSEL
For å logge cachen:
1: Fargen på steinen er annerledes på den ene kortsiden (SE BILDET I CACHETEKSTEN). Hvordan er den annerledes?
2: Denne steinen er en spesiell type Larvikitt. Hvilken type er det?
3: Hva gjør at larvikitt har et blålig fargespill?
4: Hva kalles denne effekten?
5: Ta et bilde av deg selv med gps ved steinen. (Valgfritt)