BJØRK:
Det finnes en rekke gode råd hvor man bruker ulike deler av bjørka, som blad, bark, veden, tjære eller aske.
Det foreligger ingen rapporterte bivirkninger ved normal bruk, men langvarig anvendelse av store mengder bjørkeblad (eller bjørkebladsekstrakt) bør unngås, da saponinene kan irritere nyrene og garvestoffene kan utgjøre en unødig belastning for bl.a. leveren. Bjørkeblad er kraftig vanndrivende og når de brukes til te, må man huske å drikke mye vann samtidig. Personer med ødemer (væskeopphopninger) som skyldes hjertesvakhet eller nyresvikt, bør ikke anvende terapier som går ut på gjennomspyling av urinveiene.
Bruk av renset bjørketjære (Betulae pyroleum rectificatum) i salveblandinger som kløestillende middel blir av enkelte frarådet, da det kan fremkalle hissig allergi. Bjørkeallergikere må i det hele tatt være forsiktige med alle preparater som inneholder bjørk."
Hadde man gikt kunne man fylle sengen med friskt bjørkelauv. Bjørkeris med blad ble lagt på gulvet som råd mot lopper og lus, og også brukt til å piske seg med ved badstubad for å øke blodsirkulasjonen. Bjørkelauv ble en del brukt til plantefarging og det ga normalt en gul farge. Bjørkesevjen, som kunne samles fra trestammene tidlig på våren, ble brukt i håret for å få det til å vokse bedre. Den kunne også inntas som et nytelsesmiddel, enten i frisk, innkokt eller gjæret form.
Bladknopper av bjørk kunne samles om våren, legges på sprit og stilles i solen i 10 dager. Etter at væsken var filtrert og fortynnet med vann, var medisinen klar til bruk. Den virket som et blodrensende, stimulerende og legende middel, og ble brukt på kompress over sår. Tørket og knust bjørkebark kan oppbevares på tette glass, slik at man har midlet tilgjengelig hele året. Det tynne laget med NEVER (silkenever) var akseptert som et godt middel til å stanse blødninger og som et trekkplaster på verkebyller. Bark og never av bjørk inneholder stoffet stearopten som virker antiseptisk, og dette kan være med på å forklare virkningen når silkenever brukes som plaster. Av bjørkeasken lagde man såkalt "støypelut" ved å helle kokende vann over den. Denne luten ble brukt til mange ulike formål. For eksempel kunne den anvendes på brannsår, skurv, skabb, ringorm, eksem og andre typer utslett. Det ble også brukt til å vaske håret med, det renset håret og hodebunnen for lus og gjorde håret lyst, glansfullt og ikke minst rent. Mange steder var denne askeluten den eneste form for "såpe" man kjente til. Det rapporteres ellers at samene har brukt bjørkeaske mot kløe, skabb, utslett og ulike typer verk.
Heksekoster (også kalt marekvister) som vokser på greinene av bjørk kan være et tegn på at treet står på en vannåre. Slike heksekoster ble tillagt overnaturlige egenskaper da men mente at mara hadde satt seg i kvisten. Når slike heksekoster (som skyldes angrep av soppen Taphrina betulae) ble hengt opp innendørs, skulle det hjelpe mot mareritt.
Bjørkebladte ved urinveisplager
Te av bjørkeblader er et av de beste urin- og svettedrivende midler vi har i urtemedisinen. Virkningen er langvarig og det er et viktig poeng at bjørk ikke har noen irriterende påvirkning på nyrene, slik tilfellet er med for eksempel einerbær. Den kraftige urindrivende virkningen kan bidra til å drive ut nyre- og blærestein og bjørkete kan også ta knekken på skadelige bakterier i nyrene og urinveiene. Nylige undersøkelser i Finland har funnet at bjørkebladekstrakt dreper bakterien Staphylococcus aureus. Gjennom en måned drikker man daglig to kopper te, én om morgenen på fastende hjerte og én på ettermiddagen ved femtiden. Dessuten må man holde en diett som gjør at nye steiner ikke dannes. Bjørkebladte senker også blodets kolesterolinnhold og stimulerer utskillelsen av galle. Det høye innholdet av C-vitaminer i bjørkeblad forklarer deres virkning mot skjørbuk, mens innholdet av forskjellige garvestoffer kan medvirke til å hindre betennelser.
Bruk av bjørkebark
Avkok av barken kan brukes som lotion ved kroniske hudproblemer som psoriasis og eksem. Barken kan også trekke i olje og smøres på revmatiske ledd. Et avkok av barken har ellers vært drukket til lindring av tilbakevendende febersykdommer.
Tilberedning av bjørk til medisin
Det var tidligere vanlig å drikke te av bjørkeblad som en "blodrensende vårkur", noe man gjerne kan gjøre også i våre dager. Da tar man 1-2 spiseskjeer tørkede bjørkeblad som skal trekke i en stor kopp kokende vann. To slike tekopper bør drikkes daglig i to ukers tid for at behandlingen skal ha noen nevneverdig virkning. Ved kroniske lidelser som revmatiske besvær og eksem, bør man bruke bjørkeblad i flere måneders tid. Noen har funnet ut at å veksle mellom bjørk og stornesle (Urtica dioica) hver tredje dag, er særlig effektivt ved kronisk forgiftning. Virkningen av bjørkeblad er hovedsakelig tilskrevet flavonglykosidene, hvor hyperosid og quercitrin er hovedkomponentene.
Av bjørkebark tar man 10 g bark til 2 dl vann og lager et avkok som brukes kaldt til omslag og skyllinger. Av bjørketjære bruker man 15 g tjære til å lage 100 g salve for behandling av skabb eller andre hudparasitter, eller inntil 8 g tjære per 100 g salve for behandling av andre hudsykdommer.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner: