Gimsøymyrene naturreservat i Vågan kommune ble fredet ved kongelig resolusjon av 16. desember 1983. Reservatet dekker et areal på ca. 6.400 dekar, herav ca. 4.900 dekar myrareal og ca. 1.700 dekar gruntvannsområder og saltvannsareal.
Formålet med fredningen er å bevare et variert myrområde med flere ulike myrtyper, deriblant et særlig interessant høymyrkompleks, og tilliggende våtmarksområder.
Gimsøymyrene naturreservat:
Gimsøymyrene ligger nord og øst for Årvågen, på Gimsøya i Lofoten. Den delen av verneområdet som ligger nord for Årvågen strekker seg opp til foten av fjellet Hoven (371m). Nordøstgrensen går langs ei gammel strandlinje. Den sørlige del av området ligger nedenfor veien til Sundklakk. I tillegg til myrer inngår standlinjen og gruntvannsområdene i Årvågen. Terrenget i verneområdet er mange steder svært ujevnt med tjern og dammer, bekkesig, små morenerygger og flyttblokker.
Verneformål:
Formålet med fredningen er å bevare et variert myrområde med flere ulike myrtyper, deriblant et særlig interessant høymyrkompleks, og tilliggende våtmarksområder.
Naturfaglig kvalitet:
Verneområdet omfatter myrer av svært varierende struktur og vegetasjonstyper. På den nordlige del av området er nedbørsmyrer dominerende. Nord for Årstrand (mellom Rødvatnet og Steinvatnet) ligger et stort høymyrkompleks av asymmetrisk form. Ser en alle verneforslagene fra myrområder i Nord-Norge under ett, er dette høymyrområdet enestående i sitt slag. Dette grunner seg dels i den betydelige størrelsen, dels i formen. Plantelivet på høymyrene på Gismøya er representativt for Lofoten ved flere kystarter. I området mot fjellet Hoven finner en jordvannsmyrer med takrørbestander i fuktige partier. I de sørlige delene av verneområder finnes i enkelte områder mellomrik myr med arter som tvebustarr og bjønnbrodd. Mot Årvågen har en større innslag av fattige myrer som sammen med strandvegetasjonen har et interessant planteliv med mange ulike arter. Elva fra Stor Sortvatn som renner gjennom den sørlige delen av naturreservatet har en liten bestand av elvemusling. Bestanden er definert som god i 2008, men med mulig dårlig rekruttering. Gruntvannsområdene i Årvågen er viktige for våtmarksfugl.
Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet.